Pirate Love er et band, som like gjerne spiller for norske rockere som New York-hipstere . Selv definerer de stilen sin som psychedelic space-boogie / danseband-swing / punk rock, og kanskje nettopp derfor treffer de slikt et variert publikum. Vokalist og frontmann David Dajani utmerker seg også som initivtaker i kultur-Oslo. Han har en særegent øre for stemningsfulle toner, og deler raust av det han har å by på.

Hei David!

1. Hvordan ser sommern ut for dere i Pirate Love, noen utgivelser eller live vi Oslofolk kan se fram til?

- Vi slacker'n vi, ass. Personlige charter-reiser - i tillegg til noen få små-festivaler her og der, er alt vi får tid til. Gleder oss veldig til den Utkantfestivalen i ytre Sogn & Fjorande, f.eks.! Pleier å være stas med bygde-festivaler, selv om vi er et ganske smalt band med et ganske smalt konsept. Vi tiltrekker oss gjerne den eneste hipsteren i lokalområdet, som har tatt både buss og ferje for å henge ut med oss. Men det er gøy med fans, da. Setter stor pris på sånn! Ellers så avslutter vi på Øya, hvor vi bl.a. skal spille med Tõg. Bra band! Og så er det i studio, for å skrive og spille inn vårt tredje album, som kommer til neste år. Om man er SUPERFANS av PIRATE LOVE, kan man også sjekke ut bandet til vår bassist Herr R - BEGLOMEG- som bl.a. spiller på Træna-festivalen. Det gjør også CARMEN VILLAIN, som har med seg Milton på gitar. Mad summer 4 sure!


                 
                                         Pirate Love         Foto:  Eirik Zeiner-Henriksen


2. Norsk rock spenner jo over et vidt spekter. For de som ikke kjenner dere, hvor vil du plassere Pirate Love i rockelandskapet?

- Jeg vil aller helst plassere Pirate Love i midten, jeg, med et svært, rosa glitter-flagg i flaggstanga, og med oss på Slotts-ballkongen, der vi chiller'n med napoleonskake, kokain og champagne, mens vi og fansen vår raserer hele palasset. Konseptet vårt er jo liksom Liberace møter Hells Angels. Det er ikke 'bare bare' å leve opp til, skal jeg si deg. Men sannheten er vel heller at vi står pressa inn i et bittelite, klaustrofobisk hjørne, primært grunnet to årsaker: 1) Vi driver ikke med hip-hop, og 2) Vi kommer ikke fra Loddefjord. 



                       

                                     Dj Dajani                      Foto: Hege Seiff

3. Du driver jo også Dj-konseptet Klubb Knülldröm. Har dere faste dager på Revolver, eller er dere dj-nomader?

-  Nå i sommer er vi litt overalt. Fredag 13. juli har vi helaften på Sukkerbiten - EN MIDTSOMMERNATTS-KNULLDRÖM - , hvor bl.a. GREAT GODS OF POWER skal spille live! Herr R skryter hemningsløst av denne powertrioen. Selv har jeg ikke hørt dem i konsert enda, så jeg gleder meg voldsomt! Ellers er vi tilbake på Revolver til høsten, regner jeg med. Det er liksom der Knulldröm hører hjemme, på godt og vondt.


               Dj Herr R. og Dj Fenriz         Foto: Hege Seiff

4. Jeg vil også gjerne høre litt mer om Klubb Knülldröm, hvilke sjangre opererer dere med, og er dere mange som jobber sammen om det?

- Club Knulldröm er DJ Herr R, DJ Fenriz, DJ Knullé og meg selv. DJ Knullé har for tiden permisjon, og det er ikke alltid Fenriz kan være med, så det blir mest meg og Herr R. Og det er ganske variert. Nesten litt FOR variert; Chicago house, afrofunk, yacht rock, norske visesanger, homsedisco, "krautrock", pønk, samba..... the list goes on! Trikset er vel å forsøke å skimte en rød tråd gjennom alt sammen, for musikk er jo musikk. Men personlig trives jeg best i mere homogene klubb-settinger, hvor spennet mellom sjangre ikke er ALTFOR svært. Eklektisme passer best på radio og i stua, spør du meg, og nødvendigvis ikke på dansegulvet.
    
       
  

5. Som kulturby hva vil du si du setter mest pris på eller bruker mest av tilbudet i Oslo?

- Smugvisningene til Smuglesning på Filmens Hus er et topp tilbud til filminteresserte. Og bysykkel-tilbudet er ganske smud.
Ellers er det mange gode utesteder, spesielt i sommerhalvåret, som Jaeger, Fugazi, Alfreds Hage, Revolver, Crossroad Club og nevnte Sukkerbiten.
Botanisk hage og Frognerbadet er også kule spots, særlig nattestid, he he.

Intervju Med Pete Evil

Så Pete Evil. Nå er du aktuell med både Mongoninja og Blood Tsunami. Vi kjenner deg tidligere både fra radio og tv. Hvordan ser sommeren ut for deg og de andre gutta i banda?

Pete: Sommer'n ser ganske slapp ut og det passer meg bra. Mongis har gjort noen konserter, Fire Walk With Me med bl.a Behemoth på Rockefeller, Steinkjær Festivalen og et durabelig sjøslag på Seb's Hotel i Hamar. Det blir noen giggs til, bl.a Rauma Rock, men så blir det stille i Mongo-campen. Blood Tsunami skal i studio litt sporadisk i Juli og August! Vi skal endelig begynne innspillingen av vår tredje skive. Det blir fett! Bortsett fra det så veit jeg pokker ikke hva de andre idiotene skal i sommer... 




Siden du har gjort både tv, radio, og artistbiten. Hva følte du at du trivdes best med, og har du noen nye prosjekter på gang?
Pete: TV var ikke noe for meg... I begynnelsen var det ganske fett, jeg hadde en kul produsent og kunne gjøre stort sett gjøre som jeg ville, men dessverre forsvant han og en ny produsent kom inn. Det funka over hodet ikke. Det ble stivt og rart og programmet ble spekket med drittmusikk. Etterhvert ble det helt for jævlig døvt. Jeg trakk et lettelsens sukk da det spetakkelet var over. Radio trives jeg godt med. Jeg hadde et eget metalprogram på Radio Tango som het Whiplash, og det var sinnsykt moro. Dessverre hadde jeg ikke mye tid å ta av og dessverre hadde ikke Radio Tango noe spenn å tilby meg så den skuta sank etterhvert den også. Å være artist, lage musikk, spille inn skiver og spille konserter er selvfølgelig det jeg trives best med. Det er noe jeg aldri vil slutte med. Bortsett fra gjenopplivelsen av Blood Tsunami så har jeg ingen prosjekter på gang.







Dere er jo fler i Mongoninja som bidrar til kulturlivet i Norge på en energisk måte. Hva er ambisjonene for Mongoninja, er det for sideprosjekt å regne eller et solid band?

Pete: Mongo startet opp som et sideprosjekt. Kristopher og jeg kjeda rævva av oss og måtte finne på noe. Det var i 2009. I løpet av 12 måneder ga vi ut 3 studioalbum og spilte en drøss med konserter. Nå har lufta gått litt ut av ballongen, og vi har funnet annet å bedrive tiden med. Jeg vil fokusere på Blood Tsunami og Kristopher har The Terrifieds og The Dogs som egentlig er litt mer hans "kopp te".

Norsk rock spenner jo over et vidt spekter. Hvilken rolle føler du at du spiller i norsk rocks løpende historie?

Pete: Nei, jeg veita faen jeg... Jeg er ikke viktig i norsk rocks historie, men jeg har hengt rundt lenge nok til at de fleste vet hvem jeg er. Jeg bare lager musikk og er fornøyd så lenge noen vil gi det ut og jeg kan spille noen konserter. Blood Tsunami's tredje album vil bli min tiende full-lengder og det er jeg fornøyd med. Har selvfølgelig gitt ut noen skiver som jeg ikke kan si meg særlig fornøyd med nå i ettertid, men "Troublemaker" med Hellride, "Grand Feast For Vultures" med Blood Tsunami og Mongo Ninja triologien er jeg stolt over.



Hva er det du setter mest pris på eller bruker mest av kulturtilbudene i Oslo?

Pete: Det er selvfølgelig det enorme konserttilbudet denne byen har. Det er jo helt vilt! Man kan gå ut hvilken som helst kveld og se et bra band stå på en eller annen scene. Før hang jeg ute flere kvelder i uka, ved siden av at jeg jobbet i bar. Det gikk litt over stokk og stein kan man trygt si... nå har jeg roet meg drastisk ned,  men jeg digger fortsatt å henge ut med kompiser, drikke øl og se fete band. Jeg ender stort sett opp på Unholy, Last Train og Bonanza. Vi sees!