Ny metallfestival i Oslo

http://www.nrk.no/lydverket/neseblod-i-bunkeren/

Høsten 2012 vil en ny metallfestival se dagens lys i Oslo, meldte NRK i går. Det er mannen som står bak disken på Neseblod, Kenneth Anker Nilsen, som er initiativtaker.

Det er allerede bekreftet at Carpathian Forest, Taake, Virus og italienske Bunker 66 skal spille. Bunker 66 sparker i gang hele kalaset som første band, og får like godt festivalen oppkalt etter seg. Festivalen vil i første omgang holde hus på Parkteateret.

Personlig gleder jeg meg storveis over en ny metallfest i Oslo. Jeg håper bare at prisen blir overkommelig, både for min egen del og for eventuelle tilreisende.

Barrikaden; en av Oslos beste livescener

Barrikaden er en av Oslos skjulte skatter. Lokalisert i Hausmannsgate 40 (tror jeg), inn en port og ned en trapp. Det er et ganske lite lokale, og det er ganske lavt under taket, men det har aldri hatt noen effekt på lyden. Den er ikke bare overraskende bra, men virkelig bra lyd.

Larsen, i all sin surhet også Oslos søteste pønketrommis

Det har selvfølgelig en tendens til å bli trangt om plassen der. Er det et band du virkelig har lyst til å få med deg, så kom tidlig. For hvis det blir fullt, og det blir det, da stenger de døra. Når man står der utenfor porten, hører bandet dra igang, og en stor sur pønker som ikke bryr seg om du er både søt og pen nekter å slippe deg inn, da har man lært. Det har bare skjedd meg en gang.

Kjetil som også spiller i Summon The Crows

Det er to ting til man bør huske på når man skal på gig på barrikaden. For det første ta med pils, og for det andre ta med nok kontanter. Det pleier nemlig å være salg av vinyl der. Jeg har vel aldri imponert en mann mer enn da jeg tok med typen på Barrikaden første gang, og han gikk derfra med ny LP. Selv har jeg kjøpt mang en skive der, for ikke snakke om pins og t-skjorter.

Det tar gjerne litt av, men alle får være med

Den siste men absolutt ikke minste attraksjonen på Barrikaden er bakgården. Der kan man trekke frisk luft, sette seg ned og slå av en prat med kompiser mellom gigene, varme seg på et tønnebål og en sjelden gang i blandt få kjøpt seg en kaffe og en vaffel. Skal man på do må man uansett opp og gjennom bakgården, så det er like greit å kose seg på veien. Doen i seg sjæl er ikke akkurat en nytelse, men den er i alle fall inne. Det er dog bare èn og det er ingen overflod av dasspapir akkurat, så man får bare belage seg på lange køer og er man riktig lur tar man med en dassrull i veska. Så lur har aldri jeg vært.

Tarjei på vokal, driver også Sjakk Matt Plater

Platesalget pleier å foregå i gangen nede. Utover det er det et rom man kan sitte i, og et rom man kan se konserten i. Begge er ganske små, men likevel koselige og fullt brukbare. Rommet med bar og sitteplasser har i tillegg en vedovn som kommer veldig godt med på vinteren.


Rommet med scena er lite, men det duger



God stemning mellom banda

Hva klientellet angår er det variert, altså folk flest er velkomne. Jeg har aldri hatt noe trøbbel på barrikaden. Noen ganger har jeg hatt grønt hår og kanskje sett litt punk ut, men det er ingen merkbar forskjell på hvordan jeg har blitt behandla eller mottatt, om jeg har vært blond og hatt streiting-klærne mine på. Jeg har heller aldri prøvd å legge skjul på at jeg er kapitalist og har gått på BI. Tvert i mot har jeg vel faktisk utbasunert det, men jeg har aldri fått litt juling engang. Det synes jeg er veldig tolerant og ålreit, og det er nok sikkert derfor jeg ikke bare har vært på barrikaden en gang.


Det er en slags bar der, men man kan også nyte medbrakt

Musikken er det man kan forvente på et sånt sted. Altså punk, crust, hard core og andre harde ting. Liker man ikke den slags er det kanskje ikke noe vits i å komme.



Meg og kapitalistsymbolene mine ass





også litt fargerikt fellesskap da

 Helt på tampen vil jeg bare påpeke at disse bildene er fra 2009, men hverken vi eller stedet har forandret oss nevneverdig, så det er ingen ting å henge seg opp i. Det er Elisabeth Horvei som har tatt dem under en Dishonorable Discharge gig.





Nei-grisen

 I følge avisene er sommeren nå på hell, men jeg hadde jo bestilt indian summer, og jeg lever forstatt i håpet. Så en fortsatt god sen-sommer til alle dere monster-diggare.

Simma Lugnt, Hege Hund



Elisabeth Horvei Photography

Elisabeth Horvei er fotograf og butikksjef på Duo. Det vil si, uansett hvordan man vil vri og vende på det, at hun er for ekspert å regne på tigerstadens underliv. Ikke bare kan hun geleide deg varsomt gjennom valg av penispumpe, sjømannsbrud, truser med fransk åpning, latex, lakk eller hva enn ditt lille hjerte lyster.

Hun kan også ta utrolig gode konsertbilder, studiobilder av band, stemningsbilder, og portrettfoto. Nå skal det ikke forståes sånn at hun ikke kan ta andre typer bilder, men jeg konsentrerer meg om det som er viktig for oss metalheadz.

Elisabeth Horvei selvportrett

Under kan dere se en hel rekke av Elisabeths fantastiske bilder. De er tatt ved forskjellige anledninger de siste årene, og jeg skal gjøre mitt beste for å si hvemhvorognår. Jeg kan imidlertid ikke love at det blir 100% riktig, da jeg i skrivende stund ikke er hjemme og kan sjekke opp alt.



Pete Evil med Blood Tsunami By:larm 2009




Dishonorable Discharge på Barrikaden







Trish med Gate To Khaos Funhouse 2009




Ida med Gate To Khaos  Funhouse 2009




Henrik med Troll Musikkfest Oslo 5. juni 2009




Troll photoshoot 2009




Nattefrost @ Elm Street 12. april 2008




Nattefrost @ Elm Street 12. april 2008




Obliteration @ Betong 30. mai 2009




Obliteration @ Betong 30. mai 2009



Pentagram @ Betong 30. mai 2009



O.J Moe med Whip @  By:larm 2009





Whip photoshoot, mens de var en duo




Whip @ Norbikers 2009

That's all folks. Simma lugnt, Hege Hund

Iron Maiden om Utøya

http://www.dagbladet.no/2011/08/07/kultur/utenriks/iron_maiden/terrorangrepene/17588785/

Fant denne artikkelen i avisen i går. Har ikke visst hva jeg skulle si om dette, så jeg er glad for at Maiden kommer til unsetning. Bruce Dickinson, som jeg har vært forelska i siden jeg begynte på skolen, er en bra fyr. Jeg blir ikke mindre forelska i ham nå liksom.

Det er heller ikke første gang Maiden er en venn i nøden. Jeg tror kanskje det gjelder for de fleste av oss metal-folk. Er det egentlig noen som ikke liker Maiden? Jeg kan ikke komme på noen jeg kjenner, i alle fall ingen jeg vil vedkjenne meg.

Apropos folk man ikke vil vedkjenne seg, så kom rasistene blandt oss tytende frem som mark etter regnvær, da det ble kjent at det hadde vært bombing i oslo. Riktignok før det kom fram at gjerningsmannen var norsk, kristen og fra vestkanten.

Det var imidlertid en lettelse å se at det ikke kom fra noen av metal-vennene mine. De ble, ikke overraskende, sinte og skuffa over folk som viste sånne holdninger i omgangskretsen deres. For metal er et verdensomspennende fenomen. Det er noe som ikke gjør forskjell på folk basert på hudfarge, klasse, eller legning. Hvem som helst av oss kan gå hjem, sette på Seventh Son skiva, bange, spille luftgitar og skiva vil spilles av likt. Enten det er her i Oslo, i New Delhi, eller hjemme hos Bruce (sukk, hjemme hos Bruce..)

For meg er det fett å være en del av noe større. For meg er det fett at det kommer folk fra hele verden for å oppleve metal-Oslo. Det er fett hver gang metal-turist ser pentagrammet på ola-jakka mi og spør etter veien til Elm Street. Nå håper jeg at de skal begynne å spørre etter veien til Unholy. Fordi alle metalfolk er velkomne der.

Jeg leste uttalelsen til Varg Vikernes om Utøya og bombingen av regjeringskvartalet, og skamma meg over at det siste innlegget mitt hadde handla om Burzum. Jeg skreiv et sinna innlegg om det, som jeg valgte å ikke poste. Det er i alle fall tydelig at Vikernes ikke setter pris på de samme tinga som meg. Jeg skjønner at han har hatt begrensa muligheter, og ikke har hatt disse fine opplevelsene med metal som jeg har hatt. Derfor har jeg litt vondt av ham, men skammer meg like fullt.

Nei, takke meg til Maiden. For alle dere der ute som er av samme sinn som meg, anbefaler jeg Maidendokumentaren Flight 666, og lover dere en selsynt rørende opplevelse.

http://www.youtube.com/watch?v=8_2h-vdaD68

Ha en fortsatt fin sommer, og simma lugnt.
Hege Hund

P.S Den som bare vil ha seg en god latter kan titte på denne

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10097491

Thomas og Gylve torsdags dj's @ Unholy 28.07.11

Så har turen endelig kommet til Unholy. Selve metall-Oslos perle. Det eneste stedet man kan nyte death, thrash, black og alle andre typer vass metall, til langt ut i de små timer, hver eneste natt. Nå tenker sikkert noen av dere, men hva med Rock In. Æsj sier jeg bare. Puddelrock og pils som smaker såpe, nei takk! Dere ser ikke meg der i alle fall.

Men på Unholy der er jeg oftere enn noe annet sted i byen. Dessuten er det lett å finne, for det ligger tvers over gata for Blitz. Nå trenger ikke dette å oppfattes som en åpen invitasjon til å stalke meg der, og bare vit at jeg har kommet til det punktet at jeg politianmelder stalkers. Det spiller ingen rolle hvor høy iq du har, hvor mye statsvitenskap du har studert, eller om jeg kjente deg en gang. Anmeldelse neste stopp!

Så litt mer om hvorfor Unholy er et fantastisk sted. Fordi de har det beste personalet som nesten alltid spiller ønskelåtene dine. Fordi de har god øl, i rene glass, og ikke helt lammende priser. Fordi de har skikkelig fet dekor, som jeg ikke kan si så mye mer om, fordi det er Sturt, Barbara Darling, og undertegnede som har laget den, men dere kan lese hva en uavhengig kilde sier om det her. http://www.metaltravelguide.com/europe/norway/oslo/unholy

Fordi klientellet er kult og sist men ikke minst fordi de har de beste metaldj'ne i typ verden. Denne kvelden hadde vi kommet på Unholy for å nyte nettopp det, i tillegg til pils selvsagt. Gylve hadde gitt beskjed i så god tid (det vil som regel si rundt ni et par morgener før) at jeg tilogmed hadde ordna meg avspasering på freddan.

Så var det duket for en helkveld med 70-talls heavy i verdens feteste metalpub da. Det lovte godt. Det var "the hottest barman ever" Kai som jobbet i baren. Det var allerede kommet et par gamle venner, så vi fikk oss øl og slo oss ned.
Søte 70-tallstoner strømmet ut i lokalet. Noen av låtene fikk sågar trampeklapp og ellevill jubel fra de tidlig fremmøtte. Det var akkurat passe varmt, og pilsen var akkurat passe kald

Halleluja

For en som er født på 70-tallet er det noe helt spesielt med å høre musikk fra det tiåret. Det er nettopp det å høre igjen de aller første lydene man hørte i livet. Noe med det som er enormt trøstende, som stemmen til mamma. Jeg har lenge gått rundt og trodd at jeg er en lite åndelig person. At religion og religiøse har noe slags monopol på åndeligheten, men det er feil. Jeg trenger ikke religion, for jeg har musikken. Unholy er a church of metal og Thomas & Gylve is preaching the gospel.

Utover kvelden kom det flere kjente smygende ned trappa. Ann forteller meg at hun snart skal arrangere Children of Technology konsert på Uholy. Dishonorable Discharge skal være support, og jeg skal selvfølgelig være der og dokumentere hele begivenheten.

http://www.facebook.com/event.php?eid=192527780808343

Konsertarrangør-Ann

Hver torsdag kan man nyte nye eller gamle metaldj´s
på Unholy. Nå førstkommende skal Einar Einz spille mye Bathory.

http://www.facebook.com/event.php?eid=132713663486228&notif_t=event_invite

Det er noe som definitivt er verdt å få med seg, siden Einz er en Dj av det det sjeldent gode slaget.

Utover høsten vil det bli endel fete gig´r og andre artige ting som skjer der også. Vi hadde en nydelig kveld på Unholy. Deilig musikk, herlig sommervarme, og gode venner. Man kan ikke be om så mye mer. Ha en fortsatt fin sommer, og simma lugnt. Hilsen Hege Hund

Klientellet

Asfaltsame og musikkelsker

Sommerens heteste metal-par

Say cheese!

.

Metallrumper

Nattmat og beina på bordet

Mjau.. eller voff