Whip - Digitus Impudicus

Foto: C. Eek
Endelig, er Whip skiva ute. I første omgang digitalt, og så med release på vinylen den 13 . desember. Dette er en skive jeg endelig kan fortelle nøyaktig hvordan ble til. Fra mitt perspektiv da.

Den tiende mars i 06' hadde jeg sett Whip og Lobotomized på South Of Heaven. Det hadde vært så oppløftende at jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort siden 99', nemlig gi fra meg en av metalltekstene mine. Jeg hadde sverga dyrt og hellig til meg sjæl at det aldri skulle skje igjen. Aldrig, aldrig nånsinn! 

Men ikke bare hadde jeg gitt den fra meg. Den hadde sluppet gjennom nåløyet til den sinnsykt pedantiske vokalisten Grrr. Det var Hellhound. Etter å ha bodd sammen med et par trommiser, hvorav en øvde hjemme, og det var ikke han som var god, endte jeg opp i bokollektiv med to tredjedeler av Whip. Dette var etter at Grrr hadde flyttet hjem til Australia.

Å flytte i "kunstnerkollektiv" har helt klart vært en av de beste avgjørelsene i livet mitt. Er du kreativ, ikke prøv å fornekt det, det kommer bare til å gjøre vondt. Sturt og Mr. Fister er ekstremt kreative. På loftet rigga de til for innspilling og låtene bare trilla ut av dem som perler på en snor. Demoversjonen av You Can Rot med islandske Ingvar fra Skitliv ble for eksempel jævlig tøff.

Sturt spurte meg jevnlig om tekster til nye låter de lagde. Jeg redigerte og ga de fra meg. Noen ganger sa jeg hvilken setning i teksten jeg likte best, men oftest ikke. Gutta gjorde sammenføyningen av teksten med musikken. De sa at det passa så bra og jeg syntes det hørtes så bra ut sjæl. Tøft.

Mr. Fister

Jeg syntes ikke at jeg lagde noe særlig selv da, men når jeg ser tilbake var jeg ganske produktiv allikevel. Jeg malte for eksempel bilder av Sturt og Mr. Fister, og Sturt, Barbara Darling og jeg malte opp de store bildene nede på Unholy. Mr. Fister var jo daglig leder på Unholy. Så som dere skjønner var det en ekstremt god kreativ mettallstemning.

Hellkikk

Da Hellkikk ble med i bandet i 2010 ble ligninga komplett. Alt passa bare sammen og de kunne begynne innspillinga av selve skiva.

Sturt

Før jul for to år siden dro Mr. Fister og Sturt til den avsidesliggende hytta til kusina mi. De hadde med seg mat, øl, sprit, utstyr, og alt annet de trengte. Så isolerte de seg fra omverdenen i en uke og la bass, gitar, og vokal. Telefonisk kontakt hadde de, men det var også alt. Uten bil, langt fra folk, uten internett og uten damer.

Trommene ble spilt inn i Endless Tinnitus studio på Grønland (ironisk nok, men det er ikke samme Endless), og skiva blei miksa av Ruben Willem. Så mastra Tom Kvaalsvoll hos Strype den. Etter litt diskusjon om hvordan er den nå altså endelig ute.

Den har ikke blitt sendt ut til pressen ennå, så det har ikke heller ikke kommer noen anmeldelser. Den ligger i spotify, wimp, itunesstore, på bandcamp men har også dukket opp på massevis av nettsider til ulovlig nedlasting. Noe som selvsagt også er helt greit for Whip. Last heller ned ulovlig enn å ikke høre den. På bandcamp kan man kjøpe den for 7€, der kan man også kjøpe en digital versjon av singelen Unholy og bestille vinyl.

På vinylen kommer selvsagt tekstene i coveret, men de ligger også ute på polypus.no. Den 13. desember skal Whip spille sammen med Astaroth som også gir ut skive og Isvind som ga ut skive tidligere i år. Så sees vi der. Inntil da.

Simma lugnt

Hege Hund

Thomas og Gylve torsdags dj's @ Unholy 28.07.11

Så har turen endelig kommet til Unholy. Selve metall-Oslos perle. Det eneste stedet man kan nyte death, thrash, black og alle andre typer vass metall, til langt ut i de små timer, hver eneste natt. Nå tenker sikkert noen av dere, men hva med Rock In. Æsj sier jeg bare. Puddelrock og pils som smaker såpe, nei takk! Dere ser ikke meg der i alle fall.

Men på Unholy der er jeg oftere enn noe annet sted i byen. Dessuten er det lett å finne, for det ligger tvers over gata for Blitz. Nå trenger ikke dette å oppfattes som en åpen invitasjon til å stalke meg der, og bare vit at jeg har kommet til det punktet at jeg politianmelder stalkers. Det spiller ingen rolle hvor høy iq du har, hvor mye statsvitenskap du har studert, eller om jeg kjente deg en gang. Anmeldelse neste stopp!

Så litt mer om hvorfor Unholy er et fantastisk sted. Fordi de har det beste personalet som nesten alltid spiller ønskelåtene dine. Fordi de har god øl, i rene glass, og ikke helt lammende priser. Fordi de har skikkelig fet dekor, som jeg ikke kan si så mye mer om, fordi det er Sturt, Barbara Darling, og undertegnede som har laget den, men dere kan lese hva en uavhengig kilde sier om det her. http://www.metaltravelguide.com/europe/norway/oslo/unholy

Fordi klientellet er kult og sist men ikke minst fordi de har de beste metaldj'ne i typ verden. Denne kvelden hadde vi kommet på Unholy for å nyte nettopp det, i tillegg til pils selvsagt. Gylve hadde gitt beskjed i så god tid (det vil som regel si rundt ni et par morgener før) at jeg tilogmed hadde ordna meg avspasering på freddan.

Så var det duket for en helkveld med 70-talls heavy i verdens feteste metalpub da. Det lovte godt. Det var "the hottest barman ever" Kai som jobbet i baren. Det var allerede kommet et par gamle venner, så vi fikk oss øl og slo oss ned.
Søte 70-tallstoner strømmet ut i lokalet. Noen av låtene fikk sågar trampeklapp og ellevill jubel fra de tidlig fremmøtte. Det var akkurat passe varmt, og pilsen var akkurat passe kald

Halleluja

For en som er født på 70-tallet er det noe helt spesielt med å høre musikk fra det tiåret. Det er nettopp det å høre igjen de aller første lydene man hørte i livet. Noe med det som er enormt trøstende, som stemmen til mamma. Jeg har lenge gått rundt og trodd at jeg er en lite åndelig person. At religion og religiøse har noe slags monopol på åndeligheten, men det er feil. Jeg trenger ikke religion, for jeg har musikken. Unholy er a church of metal og Thomas & Gylve is preaching the gospel.

Utover kvelden kom det flere kjente smygende ned trappa. Ann forteller meg at hun snart skal arrangere Children of Technology konsert på Uholy. Dishonorable Discharge skal være support, og jeg skal selvfølgelig være der og dokumentere hele begivenheten.

http://www.facebook.com/event.php?eid=192527780808343

Konsertarrangør-Ann

Hver torsdag kan man nyte nye eller gamle metaldj´s
på Unholy. Nå førstkommende skal Einar Einz spille mye Bathory.

http://www.facebook.com/event.php?eid=132713663486228&notif_t=event_invite

Det er noe som definitivt er verdt å få med seg, siden Einz er en Dj av det det sjeldent gode slaget.

Utover høsten vil det bli endel fete gig´r og andre artige ting som skjer der også. Vi hadde en nydelig kveld på Unholy. Deilig musikk, herlig sommervarme, og gode venner. Man kan ikke be om så mye mer. Ha en fortsatt fin sommer, og simma lugnt. Hilsen Hege Hund

Klientellet

Asfaltsame og musikkelsker

Sommerens heteste metal-par

Say cheese!

.

Metallrumper

Nattmat og beina på bordet

Mjau.. eller voff

Rått kjøtt og Scrap-metal; Whip lager en ny låt

Tirsdag ettermiddag, jeg har akkurat kommet hjem fra jobb og slengt den slitne kroppen min ned på sofaen, da det ringer på døra. Jeg skvetter ikke, jeg får ikke litt angst engang, for jeg vet at det er Kai a.k.a Mr. Fister, som kommer for å mekke låt og spise kjøttkaker. Jens a.k.a Sturt; setter seg til med bassen og gutta begynner å riffe.
Jeg sitter bare stille og hører på. Det er nemlig en av de tinga jeg er veldig flink til. Jeg liker ikke at andre forstyrrer meg når jeg prøver å lage noe, derfor forstyrrer ikke jeg andre. Den samtalen jeg er vitne til består av ufullstendige setninger, vokale etterligninger av trommer, blikk og nikking. Det er en samtale som bare har plass til to, med perfekt flyt og perfekt forståelse. Ganske radig begynner skjelettet av en låt å tre frem. Metal er den nye jazzen tenker jeg, og lunter inn på kjøkkenet for å begynne med kjøttkakene.

For det er få ting som er mer metal enn rått kjøtt og råe riff. Jeg skreller potetene i takt, og setter de på kok. Hakker skinke, den nye hemlige ingrediensen, med den vasseste kniven jeg har. Rører kjøttdeig, skinke, egg og krydder til det ser ut som most hjerne, da er det klart. Med et glass vann, en spiseskje og en ren hånd produserer jeg svære kjøttkaker i et rasende tempo. Fattern ville ha vært stolt hvis han så meg.

Mens kjøttkakene freser på panna, sniker jeg meg inn på stua igjen. Sturt er opptatt ved dataen, og jeg benytter anledningen til å vise fram den siste teksten min til Mr. Fister. Gutta begynner å snakke om hvilken låt den kan passe til, og jeg går for å snu kjøttkakene. Snart er alle kakene frest, og sausen er på gang. Jeg slenger en pakke surkål oppi potetvannet, og heller sausen over kjøttkakene. Resten gjør seg selv. Bortsett fra å helle vannet av potetene vel og merke, men det er Sturt sin jobb, så det bryr jeg meg ikke med.

Jeg prøver å vente på en naturlig pause mellom gutta, men de tar ikke pauser de. Til slutt må jeg bare skjære i gjennom og si at maten er klar. De blir ikke sure, for de er like sultne som meg. Låta er de uansett ferdige med, nå skal den bare spilles inn. Den blir dritfet!! Fister spretter vinen, en liten frekk italiener ved navn Fenocchio, det betyr selleri men er også slang for homse så vidt jeg har forstått ;)

Etter maten blir jeg veldig mett og trøtt, så jeg bare kapitulerer og kryper til sengs. Så sovner jeg, skikkelig godt, til den skarpe lyden av lynrask riffing på en el-gitar uten strøm.