Unholy DJs Thomas & Gylve Reprise

Thomas og Gylve hadde det tilsynelatende så gøy sist de dj'et 70- talls på Unholy at de ville gjøre det igjen. Denne gangen troppet vi opp presis klokken 21.00, og var dermed kveldens første gjester. Det tok imidlertid ikke lang tid før flere kom smygende ned de røde trappene.

Det var faktisk ikke så verst med folk, men det var masse plass til fler. Sturt og jeg ble sittende på bord med Ida og en annen fyr som jeg absolutt ikke kjenner. Men han var ok, til fremmed å være. Jeg gjorde gjentatte forsøk på å få et bilde av Lille-Ida, som jeg pleier å kalle henne mens jeg truer med å heise henne opp i flaggstanga, men det ville hun ikke.



Her er han fremmede

I realiteten har jeg liten sjangs til å heise Lille-Ida opp i flaggstanga, hun er faktisk et hode høyere enn meg og kunne sikkert ha takla meg ganske lett hvis jeg prøvde.

Thomas og Gylve la et behagelig musikalsk bakteppe, på denne ellers ordinære torsdagskvelden. Jeg kjente igjen en låt her og der fra de mange Gylve-compilations i musikkarkivet hjemme. Dessuten et par herlige Coven låter fra en skive som tidvis har gått varm hos meg. Men jeg spør meg, er ikke den skiva fra 69? Hysj, best å ikke nevne det for dem. Jeg liker den for godt selv.

hm, jeg ser at Death By skal spille

Mer om Eclectic Hellfire Club kommer snart

Lille-Ida med legendarisk trøye

Etter en stund kom det en lang mann og stilte seg med ryggen til meg i baren. Jeg mistenkte umiddelbart at akkurat denne lange mannen var Isvind-Christian. Så når vi skulle ut og røyke gikk jeg bort og tittet nærmere. Hva skal jeg si, jeg er bare en person som ofte har rett.


Isvind-Christian sa jeg ikke fikk poste dette bildet. Hah!

Jeg har ikke sett Christian på flere år, for jeg trodde jeg ikke hadde nummeret hans, men så har det vært i telefonen min hele tiden. Tenk det. Han fortalte uansett at Isvind har spilt inn ny skive. Den heter Intet Lever.

The usual crowd

Jeg skal skrive mer om skiva så snart Christian sender den til meg, det sa han nemlig at han skulle. Når jeg tenker meg om sa han kanskje også at jeg ikke fikk kalle ham Isvind-Christian, men jeg er ikke sikker. For jeg hadde jo tross alt drukket to øl! Han kaller seg i hvert fall Arak i bandet, og da har jeg i det minste nevnt det.

Kjekk

Kjekkere

Imens hadde Sturt, også kjent som Småen Johansen, tatt med seg Dj-Thomas inn i et hjørne og tatt noen stilsikre snap-shots. Dj-Thomas hadde nemlig fått seg ny sveis siden sist, og han var ikke redd for å vise den frem. Han prydet seg også med en perfekt 70-tallsbart som harmonerte nydelig med temaet for aftenen.

Kjekkest

Etter det tok jeg meg en snartur bort i djbua for å se hva de holdt på med der. Disse to herremennene var tross alt ansvarlige for å sette stemningen. Heldigvis kan man stole på at de leverer. Noen er kanskje mer opptatt av å levere enn andre, men jeg nevner ikke navn.

Hvem er DU?

Neseblod snikreklamerer i bloggen min

Vi forteller deg aldri dj-hemmelighetene våre!

I Roma er det kanskje sånn at man ikke kan gå fem meter uten å snuble over et historisk monument. I Oslo kan man imidlertid ikke gå fem meter uten å komme over Gylve på en eller annen måte. Han er i skogen og i byen, dessuten er han engasjert i den. Han skriver innlegg i avisen, og blir intervjuet i den. Og obs! Hvis du sitter på do hos en kompis og får en nagende følelse av at noen ser ned på deg, ikke se opp. For da er det Todimensjonale-Gylve som titter ut fra en forside. Han er i avisen hele tiden, så man er aldri trygg.

Pst! Når han ikke følger med skal jeg fortelle deg alt

Så er han på radio og blir intervjuet eller spiller dj-mixer, eller han er på tv, nå også her på bloggen min. Det er med andre ord bare å venne seg til det, for Gylve sitt engasjement har ingen grenser. Det kunne vært irriterende, hadde han bare ikke vært så konsekvent konstruktiv. Det vanker så mye god musikk, både på den ene og den andre måten, at det er vanskelig å ikke sette pris på ham.

The faces of the metal underground

Oslo er et veldig lite sted, og det er ikke bare Gylve som er gjenganger. Alle de andre ansiktene er også de samme gang på gang. Selv om det kan kanskje ta mange år før man egentlig får med seg navnet på noen. Nordmenn er jo notorisk sjenerte, og det krever faktisk at begge to er bevisste nok til å få med seg hva som skjer. Noe vi sjelden er ute på byen. Ikke fortvil om du er en av dem som synes nordmenn er vanskelige å bli kjent med, bare venn deg til å ta deg første skrittet.

Oda prøver å gjemme seg, men jeg ser henne

Vi har allerede vært ute langt etter sengetid. Det er en jobbkveld og jeg vet at vekkeklokka kommer til å være ubarmhjertig neste morgen. Helt på tampen av kvelden mens jeg drøyer og sutter på den siste pilsen kommer Lamia-Oda innom. Vi har ikke sett hverandre på lenge, og jeg må hvertfall bli ti minutter til, men så er det slutt. Den siste vi treffer før vi går er Obliteration-Didrik. Så hopper vi inn i en drosjebil og blir borte. Som en sann nordmann gremmer jeg meg, for det blir sikker ennå mer gøy når jeg har dratt. Vel, vel. Neste gang pilsen min, da skal vi leke lenger sammen.

Obliteration-Didrik

Denne gangen har jeg forsøkt å være flinkere til å legge inn linker til dere. Legg gjerne igjen en kommentar og si om dere liker det. Det var LTSB-Tomi som sa til meg at det sikkert var lurt, og han er ganske lur han. Det kommer en egen post om hva han holder på med om dagen snart. Til da.

Simma lugnt
Hege Hund