Altså et nyttt dj-konsept som skal foregå månedlig på Hells Kitchen i Møllergata. Det er Let The Streets Burn-Tomi, eller Finske-Tomi, og Maja Maiden som er initiativtakere og organiserer det hele. Har du eventuelt lyst til å dj'e er det dem du må snakke med. Selv gjorde jeg akkurat det og har foreløpig sikra meg en dato i februar.
Da vi var på vei ned til Hells Kitchen sitra jeg av spenning, eller om det var den halve flaska med Chablis jeg hadde helt innpå før vi gikk. At det endelig kommer i gang et forum for bred musikksmak igjen er både sitre- og Chablis-verdig. Det har vært et savn etter det ble slutt på Let The Streets Burn.
Jeg er selvfølgelig uendelig lykkelig over å ha et metallsted som Unholy å gå til. Vi har i grunn aldri hatt et så gjennomført sted. Men nettopp for å kunne beholde det som et sted vi er sikre på å alltid få metall, må vi altså unngå å besudle det med all den andre musikken vi hører på også. Derfor trenger vi et annet forum, et annet sted, og Eclectic Hellfire Club på Hells Kitchen er perfekt.
Det betyr ikke dermed at man ikke får høre noe metall på Eclectic Hellfire Club, det får man. Siden dette er en månedlig event er neste kveld allerede i morgen, og jeg forventer meg høy metallfaktor. Det er nemlig Sindre, Mirko og selveste Roma-Walter som skal dj'e.
Forrige måneds arragenment var fullt av kjentfolk. Finske-Tomi, Pønke-Stian-Med-Dreadsa, Franske-Ann, Dokor Kari, Film-Tico, Gylve og Harald Fossberg var der. Det ble en riktig klemmebonanza, flaks at jeg hadde en halv flaske vin innabords. Alle vet at jeg ikke er en klemmer, men hvis jeg har drukket litt går det greit alikevel. De som kjenner meg veldig godt, og treffer meg regelmessig, lar bare den dagligdagse klemmingen være og så kaster de seg over meg når de ser at jeg er litt på druen.
Musikken på den første Eclectic Hellfire Club var helt fantastisk. En salig blanding av metall, rock, bollywod og gamle norske schlagere. Det høres kanskje grellt ut, men det var det virkelig ikke. Helt herlig!
Det var Tomi, Maja, Harald, og en kar til som jeg ikke har fått med meg navnet på, men som jeg har sett rundt sånn cirka hundrevis av ganger, som dj'a. Han jeg ikke fikk med meg navnet på spilte den indiske låta fra Gylve sin sommerkassett fra i fjor, og det var skikkelig god stemning.
Det var også skikkelig digg å høre Harald dj'e igjen og, for det var lenge siden. Jeg har hørt masse på LTSB-compilationen hans mens jeg har liggi sjuk. Håper han lager en til snart, jeg blir så glad når jeg får fine compilations, dessuten varer gleden så lenge når man kan spille den av om igjen og om igjen.
Noe jeg også har opptatt meg med mens jeg har liggi sjuk er dette med venner. Da jeg var ung var det jo ikke vanlig med blogging og sånt. Internett var noe litt fjernt som datafolk drev med og hvis man skulle ringe vennene sine gjorde man det på hustelefonen og sa for eksempel: Hei! Det er Hege, er Tomi hjemme? Så ville foreldrene eller noen sagt ja eller nei, avhengig av hva som var sant eller hva de eventuellt hadde blitt instruert å svare. Dagbok skrev man i en bok, helst en med lås. Min var skrevet kun for en leser, mora mi, så den handlet for det meste om hva jeg ikke hadde gjort.
Hvis dette med blogging fantes da eller litt senere da jeg fylte atten og fikk tatt meg min første lovlige tur på Elm Street. Kunne vi ha skrollet oss helt tilbake og flere av de samme ansiktene hadde dukket opp på bildene. Noen nye har det kommet til, og noen har blitt borte, men mye er likt. Hadde jeg kunnet fortalt det her til attenårige meg, hadde jeg sikkert fnyst av meg og bedt megselv om å dra til hælvete.
Nå setter jeg imidlertid stor pris på at alt er som det er. Den sinte triste jenta er et sted langt bak meg, og jeg ser frem mot massevis av deilig musikk og kanskje femten år til med de samme flotte musikkelskende folka. Først og fremst på Eclectic Hellfire Club i morra kveld. Jeg gleder meg som en veltilpassa attenåring. Sees der!
Hege Hund
Du var uansett den fineste sjelen i menneskemylderet.
SvarSlett