Når man har kommet til min alder. sånn 36ish, og har holdt på med den samme greia siden man var tenåring. I mitt tilfelle metall. Innser man at en del av de menneskene en har hatt rundt seg, mens man har holdt på, de har vært der et halvt liv.
 |
Innsikten kommer når man tar seg i å bli glad for å se folk, i stedet for å bare oppfatte dem som et hinder på veien mot den neste halvliteren. Samt et komfortnivå som bare kommer med lang tids bruk. Som et par inngåtte sko eller slitte jeans. Der materialet gradvis har formet seg rundt kroppen under. Slik former virkeligheten seg rundt individene i den, og skulle noen forsvinne, vil de etterlate seg et personlig formet hull. Med folder, rynker og det hele.
Jeg pleide da ikke være så komfortabel med disse menneskene, kan man tenke. Det er gjerne da man oppdager at de har vært der et halvt liv. Så tenker man noe sånt som, jøss tida flyr. Og skjønner hvorfor det er en sånn ting voksne folk sier, og nøyaktig hva de mener med det. Fordi tida faktisk flyr, mens man står der og gjør det samme, og virkeligheten former seg rundt en som en gammel sko.
Av slike grunner man kommer til å forstå når man er 36 år 2 måneder og 25 dager gammel, har jeg laget et intervju med min gamle venn Kim fra Trøndelag.
 |
Selv møtte jeg Kim i 96´. Inne på Elm Street før den akk så legendariske Darkthrone gigen på Rockefeller. Det var også første gangen jeg traff Gærne-Ingrid, som seinere var sammen med Mayhem-Rune i flere år. Hun hadde på seg en mc-jakke med en fantastisk nøyaktig gjengitt Immortal logo på ryggen, og var fantastisk pen.
Jeg likte henne instinktivt, og hadde lagt merke til henne lenge før vi kom i prat. Anledningen til det skulle være at Kim Kane velta brusen min eller noe sånt dumt, og hun tok han i nakkeskinnet og tvinga han til å unnskylde seg eller kjøpe en ny. Jeg husker ikke detaljene helt. Kim var utvilsomt søplefull og frekk. Selv drakk jeg ikke på den tida, og var helt sikkert overanspent og aggressiv. Jeg er imidlertid veldig svak for pene gærne damer, og Ingrid var begge deler og litt til. Vi skulle komme til å oppleve en masse morsom galskap sammen, men i retrospekt må jeg si at den absolutt fineste tingen hun gjorde for meg var å presentere meg for Kim.
 |
Han er et av de mest kreative menneskene jeg kjenner. En tusenkunstner eller Jack of all trades om du vil. For han behersker det visuelle, og er en meget god skribent, men det er i det musikalske elementet han virkelig skinner. Jeg vil gå så langt som å si at han er en genial musiker.
Noen vil kanskje si seg uenige med meg og argumentere med at Kim tuller for mye. Jeg på min side synes bare det er trist at de lar seg distrahere av ideflommen hans. Veldig mange mennesker er redde for å drite seg ut. Redde for å se dumme ut. Og ikke bare når de er sammen med andre, men når de er aleine med seg sjæl også. Redde for å slippe seg løs og synge falskt eller danse teit. Selv om ingen ser på.
 |
Kim er ikke en av dem. Deri mener jeg at genialiteten hans ligger. Han er aldri redd for å prøve. Han har selvsagt også sin egen lille butikk man kan kjøpe alle skivene hans. Ikke en sånn fysisk en, men det er bare å sende ham en mail så kommer det du har bestilt i løpet av kort tid. Denne saken skulle egentlig komme før jul i fjor. I så måte er dette kanskje fjorårets julegavetips, men hos alle thrash-elskende metallhuer som ikke allerede har den burde definitivt Sacrifice Sacrifice ligge under treet.
Hellstorm er etter min mening noe av det beste på Thrash-fronten i Norge i dag.
Hvordan har det seg at du har latt bandet ligge på is så lenge, og hvorfor har du valgt å plukke det opp igjen nettopp nå?
-Jeg flyttet sørafor fra 2001 og da sklei alle planene langsomt vekk. Jo lengre tid som gikk ble alt bare et vagt minne om tapt ungdom. Årene gikk og jeg ble gammel og flyttet tilbake til trøndelag og gjenåpnet etter en stund bandet. Men hvorfor nå... Vårt evige problem var jo trommiser og vi fikk med en bra en nå så da kjører vi på.
 |
-Det er bare ett nytt medlem, han heter Duna. Veldig god metaltrommis. Han er også kampsportekspert. Bassist Spets og gitarist Knatten har jo så og si nesten alltid vært med. Han ene er lang, han andre har bart.
 |
| Hellstorm '99 |
-Jeg og Knatten lagde ca halvparten hver. Spets lagde en sang, men den kom ikke med. Den ble aldri ferdig nok.
Sacrifice Sacrifice er mitt beste julegavetips til metallhuer i år, men for de som ikke kjenner Hellstorm, hvordan vil du beskrive den nye skiva?
-Den er veldig annerledes enn det gamle rælet. Er mye bedre låtskriving, mye skriking og fine gitarsoloer. Ganske variert og lite “rote seg bort”. Den er kun på vinyl i 250 eksemplarer. Vi tenkte før vi startet at det skulle være heavyplata til Hellstorm, og den ble vel det.
 |
-Planene er først og fremst å bli kvitt skivene. Vi har tenkt å begynne å skrive nye sanger etter nyttår, har jo tusenvis av ideer, så håper vi på å spille noen gigs til våren (dvs. forrige vår). D bie.
Ok, da vil jeg gjerne bestille to eks, tror du de kommer fram før jul?
-Vi får se. Den der posten er jo så utilfredstillende. (De kom frem til jul. Red.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar