Yusaf + Bjørn = Sant

Foto: Adrian Schmetz, Nekrographie

Hjemme hos Yusaf i Gabelsgate hadde han et dikt i ramme. Siden jeg liker poesi spurte jeg ham hva slags dikt det var. Han svarte at det var et dikt Bjørn hadde skrevet til ham. Da jeg gikk bort og tittet nærmere på det, kunne jeg se det også var ført nydelig inn og pyntet sirlig rundt kantene. 

Denne inderligheten og pasjonen mellom dem som i det ene øyeblikket kan være poesi verdig. Den kan i det andre få dem til å ryke uklar, fly i tottene på hverandre, og sverge på å aldri enes igjen. Mye likt to andre poetiske bestevenner.

Rett etter turneen i høst sendte jeg dem dette intervjuet. De har svart hver for seg, uten å høre svarene til den andre.

Unge og uskyldige? NOT!

Det vi som kjenner dere lurer mest på, er vel hvor voksne dere egentlig har blitt. Som svartmetallens svar på Tuppen og Lillemor har dere vært kronisk av og på. Nå som Aldrahn får skli på kjellerlemmen igjen, hva slags fremtid ser hver av dere for Dødheimsgard? 

Bjørn: Har vi blitt voksne? hm, det må ha skjedd mens jeg sov, for det har jeg ikke lagt merke til...eller, jo, når du sier det så har jeg jo lagt merke til at jeg har blitt mye kulere en Yusaf iallefall, men det skal jo ikke så mye til da, så jeg vet ikke jeg. Ser en interessant fremtid med bandet på flere områder. Musikken har nådd et helt spesielt nivå, som det er veldig spennende å være en del av. Jeg tror DHG er på veg mot et godt mål med tanke på bevisstheten og selvsikkerheten som ligger i lydbildet. Det er også en kjempefin gjeng å dele karakter med, tror vi kan fungere fint sammen som musikalske partnere både i studio og på scenen.    

Mye kulere enn Yusaf.

Yusaf: Nå når Aldrahn er med igjen, er fremtiden skrinlagt. Alle ambisjoner og planer jeg en gang hadde lagt i grus. Sånn er livet til en støttekontakt. Gleder meg til dattera hans blir 12 år, for da er hun i prinsippet eldre enn Aldrahn og kan ta over foreldreansvaret. 

Ellers så er jo jeg kjempevoksen, ble voksen som to åring, fikk meg løsskjegg og flyttet til Io (en av Jupiters måner). 

Som 13 åring vant jeg Europamesterskapet i verdens voksneste mann, før jeg tok verdenstittelen i 1772 som 14 og et halvt åring. Vant universets voksneste mann turneringen i 2356 som 16 åring.  Universkonkurransene går til litt andre tider dersom det var noen som stusset litt over årstallene. Pensjonerte meg, og døde deretter i 479 før kristus i slaget ved Plataiai. 

Deretter angret jeg meg, og bestemte meg for å satse på musikk. Først spilte jeg mye på vaskebrett, kam og lammekoteletter, men det ble litt vanskelig å få skikkelig dreisen på det, så omsider fant jeg rett og slett opp gitaren(Tanbur). Jeg ga den i gave til en Egyptisk sanger ved navn Har-Mose som tok den med seg i grava for rundt 3500 år siden, røffelig regnet. Desverre fikk jeg aldri patentert den skikkelig.

Dårlig metalmiljø på Io (Jeg hadde fortsatt folkeregistrert adresse på Jupiters måne Io), resulterte i at jeg pakket sakene mine og dro videre. 

Fremtiden skrinlagt, nå som Aldrahn er med igjen.

Nå skulle jeg egentlig til Gliese 667C, men havnet ved en feiltagelse i kloakksystemet på Gjøvik...det var der jeg traff Bjørn (Aldrahn) for første gang. Jeg synes det er mer respektfullt og anstendig å bruke Aldrahns virkelige navn når vi snakker om hans opphav. Bjørn fortalte om livet sitt. Han sa at det første han hadde sett var innsiden av en underbukse, før underbuksa gikk ned i et flislagt våtrom, deretter så han en porselenskål med ramme, før han ble presset ut og havnet i iskaldt vann nederst i skåla. Han sa det bruste og braket og at syndefloden skyldte han nedover rørsystemet. Han kom til seg selv i Gjøviks kloakksystem og fant seg et hjem der. 

Vi fikk etterhvert pratet litt om å starte band og slikt da vet du. Noe som var litt tricky, siden jeg allerede hadde lovet Napoleon Bonaparte plassen som vokalist i DHG. Når Napoleon senere fikk høre at jeg var i dialog med Bjørn om den samme "spotten", ble han så sur at han marsjerte rett inn i Nord-Italia og kjempet mot østerikere i slaget ved Marengo den 14. juni 1800. Så om noen av dere noen gang har lurt på hva som var årsakene bak Napoleonskrigene, så burde jo dette være til hjelp.

Nå vet dere litt om Dødheimsgard sin spede begynnelse, hva fremtiden bringer.

Fåkke leke mer med Dødheimsgard, ække venner med deg mer.

Har dere kranglet noe på turnéen, og hvem hadde i så fall rett?

Bjørn: Mja, asså, det er helt umulig å unngå slikt med den tullingen der omkring...jeg hadde selvfølgelig rett...han har aldri rett, han er bare dum og teit og dust.   

Har alltid rett.

Yusaf: Kranglet og kranglet, virker sikkert ekstremt for andre at det plutselig blir høy temperatur, men for min egen del føler jeg at slike ting flyter bedre nå idag enn for noen år tilbake. Den dagen vi begynte å tære litt på hverandre på turneen, fikk jeg noen fryktelige nyheter over telefonen, så jeg hadde mye å holde styr på rent emosjonelt. Noe som helt sikkert gjorde meg mer utålmodig og edgy. Oppskriften er jo egentlig å holde seg unna hverandre og heller prate om det når ting roer seg. Så der har vi noe å lære begge to. 

Kjenner at det er vanskelig for meg å gi noe annet svar på dette spørsmålet, da det som ligger i bånn her er så følelsesmessig tilknyttet min person.  

Tar aldri feil.

Noen vil kanskje si at det nettopp er dynamikken mellom dere som er ansvarlig for klassikere som Kronet Til Konge og Ion Storm. Hva slags tanker gjør du deg om de låtene har blitt definerende for yngre musikere?

Bjørn: Hmja, kan hende, vel, det er jo veldig hyggelig da, litt rart kanskje, syns ikke det er lenge siden jeg selv hørte på ting som ble definerende for meg (det gjør jeg jo fortsatt), men det er jo slik det fungerer. Jeg syns egentlig at det er litt kult, uten at jeg tenker så mye over det. Bra hvis det kan brukes og det funker.    

Hører fortsatt på ting som blir definerende.

Yusaf: Gjør meg ikke så mange tanker om det. Musikk er mere mat for meg enn fast føde. Det er vanskelig å måle noe som er en naturlig del av deg opp mot andre ting. Det virker ikke først og fremst på de knaggene. For meg har originalitet vært viktig, ikke nødvendigvis for å skille bandet ut, men fordi det virker ærligere på meg. Dersom DHG skulle hatt sitt fundament i noen andres musikalske uttrykk, kunne det fortsatt vært ærlig, men det ville aldri vært hundre prosent fra og av deg. Hundre prosenten er nok vanskelig å treffe i all tilfelle, men jo nærmere jeg kan komme to kilder for uttrykk jo bedre. Nr.1 - Musikk som ren følelsesformidling, og Nr.2 - Essensen av vedkommende som utrykker de følelsene. Følelser høres sikkert klissete ut, men da må man huske at rundt halvparten av mennesklige følelser sikkert havner i en negativ kategori sett fra et samfunnsmessig ståsted. Hvorfor brukes filmmusikk flittig for eksempel? Jo for å forsterke følelsene i bildene. Bildene er som regel mere døde, så de trenger lyd, og i noen tilfeller mangel på lyd for å forsterke formidlingen. Nå sier jeg ikke at all filmmusikk er ærlig musikk, men snarere hvilket potent redskap musikken er i det henseende. I de prosjektene jeg har vært involvert i ved å ha en sentrumsrolle, består arbeidet i stor grad av å grave. Lete etter det uttrykket jeg synes representerer meg på en best mulig måte der og da. Og da er det mere tilfredsstillende dersom folk ikke helt klarer å definere det, fordi det innholdet treffer dem på et annet plan enn de allerede eksisterende kognitive skjemaer. Det er viktigere for meg enn at noe er fett fordi det minner om Motörhead.  

Er ikke fett å minne om Motörhead.

Aldrahn har vært og er en stor brikke i DHG, og sånn vil det alltid være når du er knyttet til opphavet til noe. Ihvertfall for de som knyttet seg til opphavet. Jeg synes jo også Matt var en stor del av DHG i de åra han var innom, men fortalte han også at han rent mentalitetsmessig hadde en mye vanskeligere jobb enn Aldrahn. Siden han skulle fylle skoene etter Aldrahn, mens Aldrahn med sin historie i bandet reelt sett ikke blir målt opp mot Matt på de samme premissene. Jeg har vært heldig som har fått lov til å jobbe med to sterke vokalister, i ett og samme band.

Jimi Hendrix skulle jo egentlig synge i bandet også, men han hadde ikke blitt født enda. Så da snakket jeg en del med den prefødte Jimi Hendrix, og prøvde å få til en avtale med han. Så etterhvert som vi jammet, så ble Jimi Hendrix født, så da ble det mye drama mellom den prefødte Jimi Hendrix og den fødte Jimi Hendrix. Dette toppet seg når Hendrix døde, da hadde jeg plutselig den prefødte Jimi Hendrix, den fødte Jimi Hendrix og den døde Jimi Hendrix, eller Kai som han likte å bli kalt, å forholde meg til. Vi reiste til år 3000 og mot domstolen ved Titan (Saturns største måne) for å gjøre opp ved rettslig prosedyre, men havnet istedenfor på en utedass i opplandsområdet i år 3000. Merkelig nok hadde fremtidens Bjørn bosatt seg der. Så vi pratet litt da vet du og fikk ordnet en deal. De tre Hendrixene trivdes så godt i år 3000, så da lot jeg dem bli igjen og tok med meg Bjørn tilbake. Nå var det trøbbel for nå hadde jeg to Bjørner, noe som strengt tatt er to for meget. Så da tok vi oss først en tur innom Olav den hellige på mostertinget i Hordaland i 1024. Grimkjell, Olavs biskop tok oppvasken, når vi kom inn døra. Vi ble sittende der, delte en spliff og pratet litt skit i noen timer før jeg måtte hjem igjen for å lufte bikkja. Når jeg da skulle plukke opp avføringen etter bikkja med en hundepose, sa den ene Bjørn at dette var hans drømmehjem. Så han flyttet like så godt inn der, og vi etterlot han i en søppelkasse på Frogner. Da fikk ting en løsning og alle var glade.

Sur på tur.

Hva har vært den største forskjellen mellom å dra på turné nå, og da dere var yngre?

Bjørn: Største forskjellen er nok at trynet til Yusaf har grodd igjen. Det er bare et tidsspørsmål før det vokser skjegg ut av øyeepla hans. Før så han bare ut som en grell pakkis, men nå ser han jo faen meg ut som et arabisk troll. Ellers så er det jo blitt mindre toleranse for inntak av dop (Iaffal for min del), ga jo mere faen før, men det betyr jo også høyere prestasjonskvalitet på senen. Ellers er det ikke så mye som er annerledes, man kommer jo inn i en zone hvor man lissom er bare seg selv uten for mange andre tanker i tid og rom enn dagens konsert og rydding av backline, basicly det eneste som rører seg av tanker.    

Fra grell pakkis til arabisk troll.

Yusaf: Hver turne er ulik. Fordi sammensetningen av mennesker varierer. Dette preger jo di egen oppførsel også.

Noen ganger er det rølp, andre ganger tar man det rolig, alt ettersom sammensetningen av mennesker. Jeg nyter hvert øyeblikk i større grad nå dog, eneste tornen i øyet på denne turneen var at Bjørn var med, så kan ikke klage, eller jo, litt kan jeg jo klage. 

Når vi dro på turne i middelalderen, kjørte vi skip og tok vannveien, så det å komme seg på en buss var jo uvant i starten. Første turneen til Bjørn var visst at han kom med et skip i forbindelse med en Bergenskonsert i 1349. Og slik kom pesten til Norge, the rest is history. 

Noen ganger er det rølp, andre ganger tar man det rolig.

Dette er, om jeg kjenner dere rett, et vanskelig spørsmål. Men hvordan ligger det an med neste skive?

Bjørn: Asså, det meste er spilt inn, er i grunn vokalen min som henger etter, men er kommet over halvveis, så vi er godt på veg. Selv om det smerter meg å si noe positivt om Yusaf (heretter kalt "Dynga"), så har han prestert et mesterverk med denne plata. Det er absolutt sublimt i forhold til selvsikkerhet i komposisjon. Mye å ta inn for lytteren, og sikkert aldri noe som vil anerkjennes i en konvensjonell sammenheng, men som forhåpentligvis vil kunne nytes for alle de som vet hva Dødheimsgard handler om. Synd å si det, men mannen er et musikalsk geni (og ellers retardert).  

LOL.

Yusaf: Joda, neste skive ha fått slippdato 54/16-4887 (Det er flere dager og måneder i året i fremtiden). Som dere sikkert har skjønt på dette intervjuet, har jeg en egen evne til å komme meg rundt. Tok interesse for reise når en fyr ved navn Noa inviterte meg på båttur for noen år siden. Siden har det gått slag i slag. 

Så jeg planlegger å ta meg en tur til 45/16-4887 i ferien, er invitert på julebord. Skal møte Bjørn på en søppelfylling dagen før julebordet, da dette er ferieresidensen til Bjørn. Drar på julebord den 46/16-4887. Deretter stikker vi og henter skiva på slippdatoen uka etter julebordet, men i fremtiden er uka etter egentlig året før, så det betyr at vi må vente et helt år. Så Bjørn leier seg et offentlig toalett og oppholder seg der mens jeg reiser litt rundt for sightseeing og besøker min gamle venn Bjørnerdust Pissstoffersen. Så når året har gått henter vi skiva, drar vi tilbake til 2013 og slipper den i 2014 en gang. Høres ut som en plan det....  

Etter skiveslipp har Bjørn annonsert at han skal trekke seg tilbake til en møkkakjeller (Bjørns landsted) oppe i fjellet et sted.

BFF's.

Kan dere noen sinne bli enige om noe?

Bjørn: Jeg kan ihvertfall bli enig om at han ikke er noe kul, og at jeg er mye kulere.

Yusaf: Nei, jeg var kronisk enig med Bjørn for en tid tilbake, men det var så slitsomt å ha feil hele tiden.