En ting er jo at jeg alltid synes det er fett å se damer drive med metall, men det er jo ekstra spesielt å se venninna si. Kvinnelige trommiser er knall. En annen ting er at jeg la merke til at Trish har blitt mye tightere. Jeg kunne ikke høre et slag ute av plass, og ikke merke at hun speeda opp heller. Hvis det skjedde var det så minimalt at kun bandet kunne lagt merke til det.
Noen tror kanskje det er sånn at man alltid synes det venna gjør er helt perfekt. Jeg synes nesten det er motsatt. At man blir ekstra vár på om noe høres litt feil ut, om lyden er litt kjip, eller publikum er daffe. Man bryr seg jo om at gigen går bra på en helt annen måte enn hvis noen fremmede spiller. Jeg prøver å følge med på alt, og dokumentere alt. Det er et jævla slit. Spesielt siden jeg alltid kommer for seint.
På onsdag kom jeg nok sånn omtrent midt i gigen. Selv om jeg visste godt når den begynte. Jeg klarte bare ikke bli ferdig i tide, og det skjer meg hele tiden. Uansett. Sceneantrekket til Ida var helt genialt. Hvit bukse, hvit singlet, og et antall remser svart gaffa. Det så helt fantastisk ut på bilde. Jeg ble skikkelig fornøyd med bildene jeg tok av Hans Petter også. De så evil ut. Daniel klarte jeg ikke få et eneste tydelig bilde av. Hverken på øvinga eller gigen.
Ganske snart etter konserten ble kvelden grøtete. En grøt av halvlitere, turer ut for å røyke, og kampen for å få seg et bord. Jeg satt og følte litt på at jeg var svimmel da småen Johansen spurte om vi skulle hjem. Jeg ble letta. Når vi var på vei ut døra huka Maja tak i meg og spurte om jeg var on for dj´ing på Revolver dagen etter. Jeg kom på at Småen hadde sagt noe om det tidligere på dagen, og at jeg hadde sagt ja. Derfor svarte jeg yes, og så tok vi en drosjebil hjem.
Da vi kom hjem gomlet jeg i meg en sånn pepciduo, for jeg har fått halsbrann av å drikke pils i det siste. Så gikk jeg og la meg på soverommet og tenkte at alt skulle være greit. Det var det ikke. Jeg våknet midt på natta av at jeg måtte spy veldig, veldig snart. Derfor løp jeg, på ben som egentlig lå i senga og sov fortsatt, mot dass mens jeg kasta opp i munnen min.
Det fikk meg selvsagt til å kaste opp mer, fortsatt inni munnen, men siden det begynte å bli ganske fullt der inne måtte jeg holde meg for med begge hendene. Jeg kasta meg over dassen og tømte hender, munn og mage. Æsj. Jeg vaska meg og krøyp stakkarslig opp i senga og sovna igjen.
Dagen etter da jeg sto opp og så meg i speilet kunne jeg ikke annet enn å le. Klassisk utflytt mascara og max herja morratryne møtte meg. Prikken over i´n, eller rettere sagt i panna mi var en flott liten spyflekk. Jeg antar at man vet det er Infernouka når man våkner med spy i panna.
På dagen la jeg ut bilder av gigen, men på ettermiddagen måtte jeg ta meg en lur. Jeg er ikke tjue år lenger ikkesant. Så sto jeg opp igjen litt for sent for å rekke å være på Revolver akkurat når jeg skulle. Maja, Sturt og jeg skulle dj´e alle tre, og hun var heldigvis der allerede da vi kom. Vi fikk oss noen pils og satte i gang.
Jeg har i hemmelighet vært litt sjalu på Maja, Gylve og David Dajani, når de har holdt på å dj´a der. Det er så god lyd, og rommet er så kvadratisk og flott at det liksom blir rettferdig lyd også. Like god for alle sammen. Det var veldig gøy å få prøvd ut yndlingslåtene mine i lokalet. Jeg håper jeg får spilt der igjen med et av settene som ikke er metall. Sånn at jeg får prøvd hele spekteret på anlegget.
Å dj´e litt er en veldig ålreit måte å tjene seg noen pils på. For dere må ikke tro jeg er sånn viktig dj som får betalt i ekte penger eller i gull og edelstener. Jeg får kun pils. Stort sett bare akkurat så mye jeg klarer å drikke, noenganger vanker det en ekstra jeg kan spandere på en blakk venn. Jeg kunne hatt en t-skjorte der det sto will dj 4 beer, og så ville det vært morsomt fordi det er sant. Det er sant, men jeg skal ikke ha sånn t-skjorte.
Først på kvelden var det ikke så mange som var der, men etterhvert som konsertene ble ferdig kom det fler. Da baren stengte satt det metallhuer vet hvert bord i rommet. Det er fett å kunne få til fest selv om man ikke har annonsert eller forberedt seg kjempemasse. Så at jeg drakk gratis, fikk sette på alle låtene JEG liker, og at det faktisk kom folk gjorde det til et kinderegg av en kveld. Vinn-vinn-vinn.
Når jeg var ferdig var jeg ikke like full som kvelden før heller. Jeg hadde jo tross alt vært opptatt med å sette på låter og ikke hatt begge henda fri til å drikke med. Jeg følte meg i helt passe form når jeg dro hjem, og jeg slapp å våkne med spy i panna dagen etter. Det er kanskje litt trist, men for meg er det faktisk også en vinn.
På fredag våkna jeg alt for tidlig. Jeg begynte å skrive, men det tok dødslang tid siden jeg var så trøtt. Telefonen min ringte masse, for jeg hadde åpenbart gjort opp til flere avtaler. Linferno ville ut og svinge seg, og jeg regna med at Pia Mercedes var hypp på det og. Planen min var at jeg skulle ta meg en lur igjen, og gå ut på kvelden. Men ALT tok lang tid, og jeg fikk aldri tatt meg den luren. Jeg måtte bare innse at slaget var tapt. Jeg er som sagt ikke tjue år lenger.
Jeg snakka med Linferno siste gang ved halv tolv tida, og var fortsatt våken da hun sendte meg et bilde av døra på Unholy. Så sovna jeg på sofaen. På lørdag dro Sturt til Gbg på øvingstur. Jeg fikk ikke sove mer etter at han dro, så jeg skjønte fort at det ikke ble noen tur ut den kvelden heller. Da kapitulerte jeg like godt helt, og rigga meg til på sofaen med dyne og påskeegget svigermor sendte.
Det var deilig å flate ut og snaske litt i egget. Så så jeg på teite dramafilmer til jeg nesten begynte å grine. En av dagene skreiv jeg en tekst som Sturt skal få bruke. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal kalle den ennå, men jeg gleder meg til å høre den med musikk. Det ble en litt slitsom, men bra bypåske i år. Jeg ser meg fornøyd. Forresten, jeg lagde et intervju til Nagash også. Det kommer snart. Til da.
Simma Lugnt
Hege Hund
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar