Releasefest Whip, Astaroth, og Isvind

Med krykke, kamera, backdrop og ekstra plekter i veska stablet jeg meg inn i taxien. Klokka var litt over åtte fredag 13. desember. Kjør meg til Møllergata 32 sa jeg til sjåføren, mens jeg fikla etter lommeboka.

Merchboden var satt opp allerede og etter litt om og men installerte jeg meg der. For det var agendaen min for kvelden. Selge merch, notere hvor mye av hver ting jeg solgte, og passe på penga. Siden jeg gjorde en rimelig slett jobb den gangen jeg var med Whip til Trondheim, og det resulterte i et merkbart minus i kassa, hadde jeg denne gangen tenkt å prøve meg på en mer edruelig framgangsmåte.

Dessuten hadde jeg god hjelp av Morten A.K.A Bonden, som var ute for å gjenoppdage ungdommens gleder i form av en undergrunns metalgig. Merchboden var selvsagt bak en søyle, så da Isvind begynte å spille så jeg ikke en dritt.

Selv da jeg sto på en stol så jeg bare halve Christian og Andre, en kvart Trish og hodet til Tommy. Jeg hørte imidlertid alt. Det var veldig bra lyd i kjelleren på Revolver, og selv om det er litt flaut å melde at det var første gangen jeg fikk med meg Isvind live, så var det i det minste en ekstremt bra førstegangsopplevelse. Det var en fengende, fascinerende og fet konsert.

Da Astaroth spilte var det mer aktivitet i merchboden, og det var stort sett Astaroth de ville kjøpe. Det virket som om de i det hele tatt hadde veldig mange støttespillere som møtte opp til gigen. Folk som handla tok gjerne med seg mer enn ett eks av skiva og flere t-skjorter. Noen lurte på hvor mye av penga som gikk til bandet, og da kunne jeg heldigvis svare ALT. Andre igjen bare bemerket at de ville støtte bandet. Yup, that's how we roll i Osloundergrunnen.

Under Astaroth gigen hadde dessuten Duplicate-Einar dukket opp. Heseblesende hele veien fra Telenor Arena og Depeche Mode konsert. Han prøvde salgstalentene sine på intetanende bodkunder, men de var sånn, neeei jeg venter til etter jeg har hørt dem. Jeg fikk solgt en Whip-skjorte, men det var bare fordi jeg ikke hadde Astaroth i large. Så fant jeg en Astaroth i large etterpå, lite flaut.

Så spilte Whip og bortsett fra litt tekniske problemer, som egentlig var en full Kai, satt settet som et skudd. De spilte hele skiva og singelen de ga ut tidligere i år. Mot slutten av gigen kom stadig fler innom boden for å kjøpe skiva. Einar og jeg solgte en liten eske og noen til. Det gikk endel trøyer og. Han som kjøpte Whip istedenfor Astaroth kom tilbake og så skikkelig fornøyd ut, så kjøpte han likegodt den Astaroth-trøya jeg hadde funnet ut at jeg hadde likevel.

Først mye seinere på natta kom jeg på at jeg hadde sitti og solgt mitt eget åndsverk. En hel liten eske. Og ble sånn, wow.

Etter gigen var det egentlig bare litt somling fram og tilbake før vi pakka sammen og dro hjem. Ute snødde det i store våte filler.  Vi ble nærmest nedsnødd mens vi venta på en taxi å praie. Ronny fra Valhall kom gående forbi og sa hei før han hasta videre i vinternatta. Så kom den etterlengta drosja.

Hjemme kunne Bonden, Jens og jeg endelig prate uten å skrike hæ hele tida. Jeg skal ikke ljuge, det er alltid digg når man kommer hjem fra gig. Hagen så ut som et fortrolla rike der den lå dekka i nysnø og månelys. Vi kunne slappe av for første gangen på lenge, for nå er skiva endelig ute.

Hele lørdagen var jeg kaput, og egentlig dagen etter også. Det eneste som skjedde var at mamma ringte og ba meg sjekke noen nyheter på nett. OgjegbareFAENass! Åsne Seierstad, jeg hater deg. Jeg trodde ikke at det var mulig å hate deg mer enn jeg allerede gjorde, men det gjør jeg. Faen ta deg. Fra nå skal jeg tenke på deg når jeg hører Halo Of Hate. Til alle dere andre...

Simma Lugnt

Hege Hund

Whip - Digitus Impudicus

Foto: C. Eek
Endelig, er Whip skiva ute. I første omgang digitalt, og så med release på vinylen den 13 . desember. Dette er en skive jeg endelig kan fortelle nøyaktig hvordan ble til. Fra mitt perspektiv da.

Den tiende mars i 06' hadde jeg sett Whip og Lobotomized på South Of Heaven. Det hadde vært så oppløftende at jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort siden 99', nemlig gi fra meg en av metalltekstene mine. Jeg hadde sverga dyrt og hellig til meg sjæl at det aldri skulle skje igjen. Aldrig, aldrig nånsinn! 

Men ikke bare hadde jeg gitt den fra meg. Den hadde sluppet gjennom nåløyet til den sinnsykt pedantiske vokalisten Grrr. Det var Hellhound. Etter å ha bodd sammen med et par trommiser, hvorav en øvde hjemme, og det var ikke han som var god, endte jeg opp i bokollektiv med to tredjedeler av Whip. Dette var etter at Grrr hadde flyttet hjem til Australia.

Å flytte i "kunstnerkollektiv" har helt klart vært en av de beste avgjørelsene i livet mitt. Er du kreativ, ikke prøv å fornekt det, det kommer bare til å gjøre vondt. Sturt og Mr. Fister er ekstremt kreative. På loftet rigga de til for innspilling og låtene bare trilla ut av dem som perler på en snor. Demoversjonen av You Can Rot med islandske Ingvar fra Skitliv ble for eksempel jævlig tøff.

Sturt spurte meg jevnlig om tekster til nye låter de lagde. Jeg redigerte og ga de fra meg. Noen ganger sa jeg hvilken setning i teksten jeg likte best, men oftest ikke. Gutta gjorde sammenføyningen av teksten med musikken. De sa at det passa så bra og jeg syntes det hørtes så bra ut sjæl. Tøft.

Mr. Fister

Jeg syntes ikke at jeg lagde noe særlig selv da, men når jeg ser tilbake var jeg ganske produktiv allikevel. Jeg malte for eksempel bilder av Sturt og Mr. Fister, og Sturt, Barbara Darling og jeg malte opp de store bildene nede på Unholy. Mr. Fister var jo daglig leder på Unholy. Så som dere skjønner var det en ekstremt god kreativ mettallstemning.

Hellkikk

Da Hellkikk ble med i bandet i 2010 ble ligninga komplett. Alt passa bare sammen og de kunne begynne innspillinga av selve skiva.

Sturt

Før jul for to år siden dro Mr. Fister og Sturt til den avsidesliggende hytta til kusina mi. De hadde med seg mat, øl, sprit, utstyr, og alt annet de trengte. Så isolerte de seg fra omverdenen i en uke og la bass, gitar, og vokal. Telefonisk kontakt hadde de, men det var også alt. Uten bil, langt fra folk, uten internett og uten damer.

Trommene ble spilt inn i Endless Tinnitus studio på Grønland (ironisk nok, men det er ikke samme Endless), og skiva blei miksa av Ruben Willem. Så mastra Tom Kvaalsvoll hos Strype den. Etter litt diskusjon om hvordan er den nå altså endelig ute.

Den har ikke blitt sendt ut til pressen ennå, så det har ikke heller ikke kommer noen anmeldelser. Den ligger i spotify, wimp, itunesstore, på bandcamp men har også dukket opp på massevis av nettsider til ulovlig nedlasting. Noe som selvsagt også er helt greit for Whip. Last heller ned ulovlig enn å ikke høre den. På bandcamp kan man kjøpe den for 7€, der kan man også kjøpe en digital versjon av singelen Unholy og bestille vinyl.

På vinylen kommer selvsagt tekstene i coveret, men de ligger også ute på polypus.no. Den 13. desember skal Whip spille sammen med Astaroth som også gir ut skive og Isvind som ga ut skive tidligere i år. Så sees vi der. Inntil da.

Simma lugnt

Hege Hund