Rått kjøtt og Scrap-metal; Whip lager en ny låt

Tirsdag ettermiddag, jeg har akkurat kommet hjem fra jobb og slengt den slitne kroppen min ned på sofaen, da det ringer på døra. Jeg skvetter ikke, jeg får ikke litt angst engang, for jeg vet at det er Kai a.k.a Mr. Fister, som kommer for å mekke låt og spise kjøttkaker. Jens a.k.a Sturt; setter seg til med bassen og gutta begynner å riffe.
Jeg sitter bare stille og hører på. Det er nemlig en av de tinga jeg er veldig flink til. Jeg liker ikke at andre forstyrrer meg når jeg prøver å lage noe, derfor forstyrrer ikke jeg andre. Den samtalen jeg er vitne til består av ufullstendige setninger, vokale etterligninger av trommer, blikk og nikking. Det er en samtale som bare har plass til to, med perfekt flyt og perfekt forståelse. Ganske radig begynner skjelettet av en låt å tre frem. Metal er den nye jazzen tenker jeg, og lunter inn på kjøkkenet for å begynne med kjøttkakene.

For det er få ting som er mer metal enn rått kjøtt og råe riff. Jeg skreller potetene i takt, og setter de på kok. Hakker skinke, den nye hemlige ingrediensen, med den vasseste kniven jeg har. Rører kjøttdeig, skinke, egg og krydder til det ser ut som most hjerne, da er det klart. Med et glass vann, en spiseskje og en ren hånd produserer jeg svære kjøttkaker i et rasende tempo. Fattern ville ha vært stolt hvis han så meg.

Mens kjøttkakene freser på panna, sniker jeg meg inn på stua igjen. Sturt er opptatt ved dataen, og jeg benytter anledningen til å vise fram den siste teksten min til Mr. Fister. Gutta begynner å snakke om hvilken låt den kan passe til, og jeg går for å snu kjøttkakene. Snart er alle kakene frest, og sausen er på gang. Jeg slenger en pakke surkål oppi potetvannet, og heller sausen over kjøttkakene. Resten gjør seg selv. Bortsett fra å helle vannet av potetene vel og merke, men det er Sturt sin jobb, så det bryr jeg meg ikke med.

Jeg prøver å vente på en naturlig pause mellom gutta, men de tar ikke pauser de. Til slutt må jeg bare skjære i gjennom og si at maten er klar. De blir ikke sure, for de er like sultne som meg. Låta er de uansett ferdige med, nå skal den bare spilles inn. Den blir dritfet!! Fister spretter vinen, en liten frekk italiener ved navn Fenocchio, det betyr selleri men er også slang for homse så vidt jeg har forstått ;)

Etter maten blir jeg veldig mett og trøtt, så jeg bare kapitulerer og kryper til sengs. Så sovner jeg, skikkelig godt, til den skarpe lyden av lynrask riffing på en el-gitar uten strøm.