mandag 18. juli 2011

Dj´ing @ revolver

Da Maja Maiden spurte meg på fredag, om jeg skulle henge med og høre Fenriz dj'e på lørdag, sa jeg: NEI! For jeg var skikkelig sur, etter en hel uke i resepsjonen, og kunne ikke se for meg at jeg noengang skulle bli i godt humør igjen. Jeg har nemlig vært sur sammenhengende i flere år før, og det kunne jo ha skjedd igjen.

Da jeg våknet på lørdag hadde imidlertid surheten reversert seg, og da jeg i tillegg fikk tatt meg en lang lur midt på dagen steg min personlige lykke til nærmest svimlende høyder. Det at jeg får meg en lur er nemlig noe som skjer once in a blue moon, siden jeg er en kronisk insomniac, og altså går gjennom livet som en sur søvnberøvet zombie.

Etter en særs vellykket tur til Ikea, med köttbullar og det hele, tenkte jeg at jeg kanskje skulle høre Fenriz dj'e likevel. Sambo Sturt syntes det var en god idè, og vi gikk igang med å overtale Nagash til å henge med også. Nå står vel ikke verden til påske, for vi fikk det jammen til. 




Nagash på byen, usett siden slutten av 90-tallet
 Klokka ble rundt 23 før vi klarte å somle oss ned, men vi fikk likevel sitteplass og alt var såre vel. For den som ikke har tatt turen på Revolver ennå, kan jeg opplyse at dette er et over middels koselig rockested, med god mat og trivelig atmosfære. Når de i tillegg klasker til med drevne dj's som Fenriz og Dajani, er det nærmest umulig å holde seg hjemme. Pilsen kunne godt ha vært billigere, og køen for å kjøpe den kunne godt vært kortere, men som Ella synger somethin's gotta give. Så vi setter oss til og begynner å nyte musikken. Da tenker sikkert dere, å fytti katta, det må ha vært skikkelig metal ass. Men da tar dere feil.. Med tanke på musikken da altså.




En fuzzy Fenriz snurrer skiver UTEN fuzz !?

For det var stort sett søt sommermusikk som fløt ut over anlegget. Det er nemlig noe både DJ Dajani og DJ V.K.O.M AKA Fenriz gang på gang har bevist at de har greie på. Det er få compilations som har gått så mye på repeat hos meg som disse gutta sine. Er det noen som kan lage soundtrack til en varm sommernatt så er det dem.


Offender Scarpa er på offensiven
Så ankommer herr og fru Scarpa, og jeg blir midlertidig distrahert fra musikken. For disse to er også bidragsytere av undergrunnskultur her i hovedstaden. Herr S. er teksforfatter, vokalist, bartender, og barrista og det er bare på hverdagene. Hun på sin side sjonglerer flere jobber, både betalte og frivillige. Den frivillige innsatsen går udelt til metal- eller musikk-relaterte kulturarrangement. Jeg tenker at de kan sitere svenske one-hit-hip-hop-wonder Feven -Och alla snackar om respekt från underjorden
                                         Så jag respekterar mig själv för jag var med och grävde den-

Og så kan de tenke på seg sjæl. Det synes jeg er veldig metal!


Fru Scarpa AKA Maja Maiden, DJ og femtegangs innvandrer































































































































































Så kom det mange andre folk som jammen også driver med kultur. Det på så mange måter at jeg ikke orker å ramse dem opp. Med så mange band mellom seg at internett går tomt for plass hvis jeg blir nødt til å nevne alle. Nei, det får bli en annen gang. På lørdag var det uansett bare drikkekulturen alle andre enn dj'ne utøvde i noen særlig grad. Ellers klødde man på myggestikk, hadde smalltalk om hvor solbrent man hadde blitt, og sto i verdens lengste dokøer.



Mistenksomme multimusikere
En sommerpunk og en wunderkind

Det var veldig varmt i Oslo akkurat denne lørdagskvelden i juli. Så jeg måtte drikke ganske mye øl. Dehydrering er rett og slett en fare man ikke skal kimse av.

Jeg øver på alternativ drikkekultur





Så skjedde det noe helt fantastisk! Folk begynte å danse. Da tenker sikkert noen at det jo er helt vanlig, men så er det jo ikke det. Ikke for metalheads. Så var det ikke bare metalheads som var der heldigvis, for musikken var veldig dansbar. Skikkelig gode rytmer, og fine frigjorte damer.


Success! In dj'ing & beard-growing..?



Dyrisk dansbart fra Dajani
Ingen kveld på byen er dog fullendt uten en liten uenighet med noen om noe. Denne gangen var det med en venn av en venn, om en stol. Jeg tegnspråka diskrèt til ham at han ikke skulle ta stolen til typen min, og det provoserte ham enormt. Jeg ser kanskje frekk ut når jeg prøver å være diskrèt avvisende, men siden han ble så sur, bestemte jeg meg for å fortsette å se frekk ut. Han ble uansett blidgjort når han så den behandlinga jeg ga hun dama som prøvde å ta stolen rett etterpå. HEI DU! Ropte jeg med den høye fæle stemmen min, og pekte med en truende finger. Jeg har lange skumle fingre, og jeg er ikke redd for å bruke dem. I pity the fool som er på andre siden av den anklagende pekefingern min faktisk, og den frekke dama måtte bare gi opp stolen. Den provoserte fyren tok meg i hånda og sa at vi var venner. Jeg sa ok.


Prøver du å ta stolen min


Så svinset alle sammen litt mer rundt, hørte mer på musikken, drakk litt mer øl, og sto i verdens lengste dokøer igjen.
Dokøen begynner her
Roman Pride

Norges sinte sønner





Så tar jeg bilder av ting som skal skje på Revolver, eller har skjedd, finn det ut selv hvis du lurer.







Traff Clint i dokø

Fett bandnavn

Menger meg med fiffen, bildet beskriver formen

Neida, hun tar ikke bilder

Ok, ett tungekyss da
Så var vi klare til å ta kvelden. Men det var en finfin kveld. Jeg ville gjort det igjen.

1 kommentar:

  1. sykt hyggelig a! takk for kudos! mvh CLUB KNULLDRØM

    SvarSlett