Refleksjoner over Burzum

Burzum 2010

Smak er et ord som blir brukt om preferanser når det gjelder alt fra partnere til klær. Uten at det nødvendigvis går an å smake på alt man bruker uttrykket om. Allikevel liker jeg å leke med tanken på hva forskjellig musikk ville smakt.

Den første Burzumskiva, etter det lange oppholdet, smaker sommer og sol. Akkurat som cola eller øl smaker annerledes når man sitter i sola og drikker, smaker denne Burzumskiva annerledes. Man kjenner igjen stilen og oppbygningen, men følelsen og de visuelle assosiasjonene er endret.

Burzum har alltid vært preget av en distinkt kald følelse, og de visuelle assosiasjonene likeså. Frostrøyk, snø og øde vinterlandskap var gjerne bilder som gled forbi det indre øyet. Nå er det bilder av solskinn, bjørkesus, og glitrende vann som manes fram.

Ikke den eksotiske varme følelsen man finner i musikk fra varmere land, ikke sydenferie, men skjør nordisk sommer og frihet.



Burzum 2011

I dag gjør jeg ting som begynner på b. Baker brød, hører på Burzum og er besserwisser. Jeg baker fordi jeg trenger brødsmuler til fiskegratengen i kveld. Bedrevitenskapen er et bi-produkt av blackmetal-baben i meg, og Burzum har kommet med ny skive.

Det er en av disse allerførste deilige vårdagene med sterk sol, og snø som smelter. Drypp, drypp.

Burzum, tenker jeg, og smaker på ordet. Burzum, Burzum, Burzum. Det får meg til å tenke på humler, sånne man kan la suse, ikke sånn man lager øl av.

Snart kommer knoppene på frukttrærne, så blomstrer syrinen, og til sist kommer rosene. Store velduftende klaser av lyse roser, akkurat som på det siste Burzumcoveret.