Barrikaden; en av Oslos beste livescener

Barrikaden er en av Oslos skjulte skatter. Lokalisert i Hausmannsgate 40 (tror jeg), inn en port og ned en trapp. Det er et ganske lite lokale, og det er ganske lavt under taket, men det har aldri hatt noen effekt på lyden. Den er ikke bare overraskende bra, men virkelig bra lyd.

Larsen, i all sin surhet også Oslos søteste pønketrommis

Det har selvfølgelig en tendens til å bli trangt om plassen der. Er det et band du virkelig har lyst til å få med deg, så kom tidlig. For hvis det blir fullt, og det blir det, da stenger de døra. Når man står der utenfor porten, hører bandet dra igang, og en stor sur pønker som ikke bryr seg om du er både søt og pen nekter å slippe deg inn, da har man lært. Det har bare skjedd meg en gang.

Kjetil som også spiller i Summon The Crows

Det er to ting til man bør huske på når man skal på gig på barrikaden. For det første ta med pils, og for det andre ta med nok kontanter. Det pleier nemlig å være salg av vinyl der. Jeg har vel aldri imponert en mann mer enn da jeg tok med typen på Barrikaden første gang, og han gikk derfra med ny LP. Selv har jeg kjøpt mang en skive der, for ikke snakke om pins og t-skjorter.

Det tar gjerne litt av, men alle får være med

Den siste men absolutt ikke minste attraksjonen på Barrikaden er bakgården. Der kan man trekke frisk luft, sette seg ned og slå av en prat med kompiser mellom gigene, varme seg på et tønnebål og en sjelden gang i blandt få kjøpt seg en kaffe og en vaffel. Skal man på do må man uansett opp og gjennom bakgården, så det er like greit å kose seg på veien. Doen i seg sjæl er ikke akkurat en nytelse, men den er i alle fall inne. Det er dog bare èn og det er ingen overflod av dasspapir akkurat, så man får bare belage seg på lange køer og er man riktig lur tar man med en dassrull i veska. Så lur har aldri jeg vært.

Tarjei på vokal, driver også Sjakk Matt Plater

Platesalget pleier å foregå i gangen nede. Utover det er det et rom man kan sitte i, og et rom man kan se konserten i. Begge er ganske små, men likevel koselige og fullt brukbare. Rommet med bar og sitteplasser har i tillegg en vedovn som kommer veldig godt med på vinteren.


Rommet med scena er lite, men det duger



God stemning mellom banda

Hva klientellet angår er det variert, altså folk flest er velkomne. Jeg har aldri hatt noe trøbbel på barrikaden. Noen ganger har jeg hatt grønt hår og kanskje sett litt punk ut, men det er ingen merkbar forskjell på hvordan jeg har blitt behandla eller mottatt, om jeg har vært blond og hatt streiting-klærne mine på. Jeg har heller aldri prøvd å legge skjul på at jeg er kapitalist og har gått på BI. Tvert i mot har jeg vel faktisk utbasunert det, men jeg har aldri fått litt juling engang. Det synes jeg er veldig tolerant og ålreit, og det er nok sikkert derfor jeg ikke bare har vært på barrikaden en gang.


Det er en slags bar der, men man kan også nyte medbrakt

Musikken er det man kan forvente på et sånt sted. Altså punk, crust, hard core og andre harde ting. Liker man ikke den slags er det kanskje ikke noe vits i å komme.



Meg og kapitalistsymbolene mine ass





også litt fargerikt fellesskap da

 Helt på tampen vil jeg bare påpeke at disse bildene er fra 2009, men hverken vi eller stedet har forandret oss nevneverdig, så det er ingen ting å henge seg opp i. Det er Elisabeth Horvei som har tatt dem under en Dishonorable Discharge gig.





Nei-grisen

 I følge avisene er sommeren nå på hell, men jeg hadde jo bestilt indian summer, og jeg lever forstatt i håpet. Så en fortsatt god sen-sommer til alle dere monster-diggare.

Simma Lugnt, Hege Hund