Metal Underground Oslo: Summon the Crows

Barrikaden er en av Oslos skjulte skatter. Lokalisert i Hausmannsgate 40 (tror jeg), inn en port og ned en trapp. Det er et ganske lite lokale, og det er ganske lavt under taket, men det har aldri hatt noen effekt på lyden. Den er ikke bare overraskende bra, men virkelig bra lyd.

Larsen, i all sin surhet også Oslos søteste pønketrommis

Det har selvfølgelig en tendens til å bli trangt om plassen der. Er det et band du virkelig har lyst til å få med deg, så kom tidlig. For hvis det blir fullt, og det blir det, da stenger de døra. Når man står der utenfor porten, hører bandet dra igang, og en stor sur pønker som ikke bryr seg om du er både søt og pen nekter å slippe deg inn, da har man lært. Det har bare skjedd meg en gang.

Kjetil som også spiller i Summon The Crows

Det er to ting til man bør huske på når man skal på gig på barrikaden. For det første ta med pils, og for det andre ta med nok kontanter. Det pleier nemlig å være salg av vinyl der. Jeg har vel aldri imponert en mann mer enn da jeg tok med typen på Barrikaden første gang, og han gikk derfra med ny LP. Selv har jeg kjøpt mang en skive der, for ikke snakke om pins og t-skjorter.

Det tar gjerne litt av, men alle får være med

Den siste men absolutt ikke minste attraksjonen på Barrikaden er bakgården. Der kan man trekke frisk luft, sette seg ned og slå av en prat med kompiser mellom gigene, varme seg på et tønnebål og en sjelden gang i blandt få kjøpt seg en kaffe og en vaffel. Skal man på do må man uansett opp og gjennom bakgården, så det er like greit å kose seg på veien. Doen i seg sjæl er ikke akkurat en nytelse, men den er i alle fall inne. Det er dog bare èn og det er ingen overflod av dasspapir akkurat, så man får bare belage seg på lange køer og er man riktig lur tar man med en dassrull i veska. Så lur har aldri jeg vært.

Tarjei på vokal, driver også Sjakk Matt Plater

Platesalget pleier å foregå i gangen nede. Utover det er det et rom man kan sitte i, og et rom man kan se konserten i. Begge er ganske små, men likevel koselige og fullt brukbare. Rommet med bar og sitteplasser har i tillegg en vedovn som kommer veldig godt med på vinteren.

Rommet med scena er lite, men det duger

God stemning mellom banda

Hva klientellet angår er det variert, altså folk flest er velkomne. Jeg har aldri hatt noe trøbbel på barrikaden. Noen ganger har jeg hatt grønt hår og kanskje sett litt punk ut, men det er ingen merkbar forskjell på hvordan jeg har blitt behandla eller mottatt, om jeg har vært blond og hatt streiting-klærne mine på. Jeg har heller aldri prøvd å legge skjul på at jeg er kapitalist og har gått på BI. Tvert i mot har jeg vel faktisk utbasunert det, men jeg har aldri fått litt juling engang. Det synes jeg er veldig tolerant og ålreit, og det er nok sikkert derfor jeg ikke bare har vært på barrikaden en gang.

Det er en slags bar der, men man kan også nyte medbrakt

Musikken er det man kan forvente på et sånt sted. Altså punk, crust, hard core og andre harde ting. Liker man ikke den slags er det kanskje ikke noe vits i å komme.

Meg og kapitalistsymbolene mine ass

også litt fargerikt fellesskap da

Helt på tampen vil jeg bare påpeke at disse bildene er fra 2009, men hverken vi eller stedet har forandret oss nevneverdig, så det er ingen ting å henge seg opp i. Det er Elisabeth Horvei som har tatt dem under en Dishonorable Discharge gig.

Nei-grisen

I følge avisene er sommeren nå på hell, men jeg hadde jo bestilt indian summer, og jeg lever forstatt i håpet. Så en fortsatt god sen-sommer til alle dere monster-diggare.

Simma Lugnt, Hege Hund

Da Maja Maiden spurte meg på fredag, om jeg skulle henge med og høre Fenriz dj'e på lørdag, sa jeg: NEI! For jeg var skikkelig sur, etter en hel uke i resepsjonen, og kunne ikke se for meg at jeg noengang skulle bli i godt humør igjen. Jeg har nemlig vært sur sammenhengende i flere år før, og det kunne jo ha skjedd igjen.

Da jeg våknet på lørdag hadde imidlertid surheten reversert seg, og da jeg i tillegg fikk tatt meg en lang lur midt på dagen steg min personlige lykke til nærmest svimlende høyder. Det at jeg får meg en lur er nemlig noe som skjer once in a blue moon, siden jeg er en kronisk insomniac, og altså går gjennom livet som en sur søvnberøvet zombie.

Etter en særs vellykket tur til Ikea, med köttbullar og det hele, tenkte jeg at jeg kanskje skulle høre Fenriz dj'e likevel. Sambo Sturt syntes det var en god idè, og vi gikk igang med å overtale Nagash til å henge med også. Nå står vel ikke verden til påske, for vi fikk det jammen til.

Nagash på byen, usett siden slutten av 90-tallet

Klokka ble rundt 23 før vi klarte å somle oss ned, men vi fikk likevel sitteplass og alt var såre vel. For den som ikke har tatt turen på Revolver ennå, kan jeg opplyse at dette er et over middels koselig rockested, med god mat og trivelig atmosfære. Når de i tillegg klasker til med drevne dj's som Fenriz og Dajani, er det nærmest umulig å holde seg hjemme. Pilsen kunne godt ha vært billigere, og køen for å kjøpe den kunne godt vært kortere, men som Ella synger somethin's gotta give. Så vi setter oss til og begynner å nyte musikken. Da tenker sikkert dere, å fytti katta, det må ha vært skikkelig metal ass. Men da tar dere feil.. Med tanke på musikken da altså.

En fuzzy Fenriz snurrer skiver UTEN fuzz !?

For det var stort sett søt sommermusikk som fløt ut over anlegget. Det er nemlig noe både DJ Dajani og DJ V.K.O.M AKA Fenriz gang på gang har bevist at de har greie på. Det er få compilations som har gått så mye på repeat hos meg som disse gutta sine. Er det noen som kan lage soundtrack til en varm sommernatt så er det dem.

Offender Scarpa er på offensiven

Så ankommer herr og fru Scarpa, og jeg blir midlertidig distrahert fra musikken. For disse to er også bidragsytere av undergrunnskultur her i hovedstaden. Herr S. er teksforfatter, vokalist, bartender, og barrista og det er bare på hverdagene. Hun på sin side sjonglerer flere jobber, både betalte og frivillige. Den frivillige innsatsen går udelt til metal- eller musikk-relaterte kulturarrangement. Jeg tenker at de kan sitere svenske one-hit-hip-hop-wonder Feven -Och alla snackar om respekt från underjorden
Så jag respekterar mig själv för jag var med och grävde den-
Og så kan de tenke på seg sjæl. Det synes jeg er veldig metal!

Fru Scarpa AKA Maja Maiden, DJ og femtegangs innvandrer

Så kom det mange andre folk som jammen også driver med kultur. Det på så mange måter at jeg ikke orker å ramse dem opp. Med så mange band mellom seg at internett går tomt for plass hvis jeg blir nødt til å nevne alle. Nei, det får bli en annen gang. På lørdag var det uansett bare drikkekulturen alle andre enn dj'ne utøvde i noen særlig grad. Ellers klødde man på myggestikk, hadde smalltalk om hvor solbrent man hadde blitt, og sto i verdens lengste dokøer.

Mistenksomme multimusikere

En sommerpunk og en wunderkind

Det var veldig varmt i Oslo akkurat denne lørdagskvelden i juli. Så jeg måtte drikke ganske mye øl. Dehydrering er rett og slett en fare man ikke skal kimse av.


Jeg øver på alternativ drikkekultur

Så skjedde det noe helt fantastisk! Folk begynte å danse. Da tenker sikkert noen at det jo er helt vanlig, men så er det jo ikke det. Ikke for metalheads. Så var det ikke bare metalheads som var der heldigvis, for musikken var veldig dansbar. Skikkelig gode rytmer, og fine frigjorte damer.

Success! In dj'ing & beard-growing..?

Dyrisk dansbart fra Dajani

Ingen kveld på byen er dog fullendt uten en liten uenighet med noen om noe. Denne gangen var det med en venn av en venn, om en stol. Jeg tegnspråka diskrèt til ham at han ikke skulle ta stolen til typen min, og det provoserte ham enormt. Jeg ser kanskje frekk ut når jeg prøver å være diskrèt avvisende, men siden han ble så sur, bestemte jeg meg for å fortsette å se frekk ut. Han ble uansett blidgjort når han så den behandlinga jeg ga hun dama som prøvde å ta stolen rett etterpå. HEI DU! Ropte jeg med den høye fæle stemmen min, og pekte med en truende finger. Jeg har lange skumle fingre, og jeg er ikke redd for å bruke dem. I pity the fool som er på andre siden av den anklagende pekefingern min faktisk, og den frekke dama måtte bare gi opp stolen. Den provoserte fyren tok meg i hånda og sa at vi var venner. Jeg sa ok.