Black metal dans la ville des lumières

Hetroertzen, DHG, et Troll sont arrivés aujourd'hui dans la capitale francaise où ils vont jouer ce soir à Glazart (7-15 Avenue de la Porte de la Villette). Dans quatres heures le public parisien va savourer, déguster et respirer du black metal pur sang. De l'atmosphère sombre et occulte de Hetroertzens, en passant par les sources mysterieuses de Troll, et pour finir l'univers bourgeonnant de Dødheimsgard. Une rencontre éprouvante avec les ténèbres scandinaves. Tentant?

Incantations for the world´s end: Ljubljana rock city

I dag er det den slovenske hovedstaden som skal få meske seg med mørke norske svartmetallvibber. Er Sturt til å tro blir dette også en kveld å minnes. Alle tre banda har i følge ham alle hatt veldig gode konserter fra og med København, og tekniske problemer har vært en saga blott.

Tidligere i dag tikket det også inn et par bildemailer fra Nagash. Her kan vi se gutta fra Troll og Dødheimsgard under den lange bilturen fra Oslo til København, lekende med tilbehøret, og mens de henger rundt backstage. 

Etter konserten i København måtte de signere autografer. Etter konserten i Berlin måtte de gjøre det igjen, men for vesentlig mer begeistrede fans. I Praha fikk de skikkelig god mat, og ellers veldig god behandling av konsertstedet. Hva som var det beste med Ljubljana vil bare ettertiden vise.

Jeg regner med at Troll går på omtrent nå. Det vil si at publikumet har to gode timer med svartmetall foran seg. Sturt sa at stedet de spiller på i kveld minner han om Hausmania i uttrykket, med gatekunst og en kreativ atmosfære. Det høres definitivt ut som en kombinasjon jeg kan like.

På den ene siden skulle jeg ønske jeg var der, for det høres unektelig veldig fint ut. På den andre siden høres det ikke rent lite krevende ut å pakke alt utstyret opp, ned, inn og ut av bussen hver dag. 

Jeg vet ikke om jeg hadde fått sove mens Telal og Vicotnik synger King Diamond sammen på natta. Eller det mer sannsynlige scenarioet, som er at ingen andre enn meg hadde fått sove, siden jeg høres ut som et middels stort sagbruk. Metallgutter pleier å være dauhørte, men det holder nok ikke i dette tilfellet. 

Simma lugnt

Hege Hund

Norwegischer Blackmetal in Berlin

Aufgepasst Berliner Blackmetaller! DHG, Troll und Hetroertzen spielen heute Abend im K17 (Pettenkoferstrasse 17a). Es ist das einzige Deutschlandkonzert für dieses Jahr. DHG und Troll spielen neue und alte Lieder. Ihr habt also die einmalige Gelegenheit euer Lieblingslied live zu hören.

DHG og Troll på John Dee 16.10.13

Onsdagen var prega av hektisk aktivitet. Henting av pass, kjøring av utstyr, hyppige dobesøk og generell turnefeber. Jeg deltok ikke i noe av det, men tok meg en lur på sofaen i stedet. På den måten kunne jeg stå opp frisk og opplagt, akkurat i tide til å gjøre meg klar for konserten.

Da Elisabeth og jeg kom ned på John Dee sto gutta ferdig sminka og klare til å gå på scenen. Det var så vidt vi fikk to ord med dem før vi måtte skynde oss inn. Jeg fant meg en stol mens Elisabeth fant fram utstyret. Så begynte introen.

Troll spilte låter fra alle skivene, til og med den neste uinnspilte. Man kunne se at forskjellige publikummere hadde forskjellige favorittskiver. Noen bøyde seg frem og ropte inn i ørene på kompisene sine, før de kastet nakken tilbake og digga enda mer enn de gjorde fra før. Det betyr, dette er favorittlåta mi, på metalltegnspråk. Andre igjen ga elleville horns up da de spilte noe fra de tidligste skivene. Det var åpenbart hvem som var trve.

Det var en velspilt konsert. Settet virka som det satt, og at de fikk kjørt i gjennom uten problemer. Demigudene skal vite at de har øvd nok. Jeg har omtrent ikke sett snurten av Sturt i det siste

Da vi var ute og røyka mellom banda traff jeg Simen Vortex. Han sa at han ikke hadde visst at Aldrahn var med i DHG igjen, men at han leste det her på bloggen. Og jeg var sånn, yay I broke news. Så sa han at han hadde lagt igjen en kommentar, og jeg var sånn shit det har jeg ikke sett, og han bare fornærma ass, og jeg bare skamfull. Men seriøst Simen det er ikke noen kommentar her?!

Da Dødheimsgard gikk på scenen ble det ganske raskt klart at Aldrahn var tilbake i all sin glans. Materialet fra de game skivene satt akkurat som det skulle, og publikum var fornøyde. Jeg tenkte at det var litt synd at Vicotnik ikke skulle gjøre vokal på en låt alene. For selv om jeg liker DHG med Aldrahn, likte jeg også den konsertopplevelsen jeg hadde med DHG i fjor vår. Det skulle imidlertid vise seg å være grunnløse bekymringer, for et stykke ut i settet gikk Aldrahn av scenen før Vicotnik tok vokalen på en av de nyere låtene. Spør du meg om man kan like dem begge, er svaret ja.

Vicotnik måtte gjøre den klare vokalen på låta live også, det var visst ikke meningen, men jeg vet ikke om jeg hadde merket det hvis ikke Sturt hadde gjort meg oppmerksom. DHG hadde en del tekniske problemer (igjen), krydret med noen uhell.

Da jeg snakket med Sturt rett etter midnatt, sa han at alle banda har gjort knallkonserter på utsolgt venue i Købehavn i kveld. Nå regner jeg med at de er ferdige med å pakke og er på vei mot Berlin. God natt alla monserdiggare.


Simma lugnt
Hege Hund

Svartmetallarane kjem!

Tjena alla monsterdiggare! Jeg må bare beklage at bloggen min har liggi brakk i et år, men jeg har altså vært sjuk. Mens jeg har hatt hendene, og tidvis ansiktet, fulle  med en serie pinlige lidelser, har metallmaterialet hopet seg opp. Et Hellstorm intervju med en halvskrevet innledning, et usendt intervju til Fenriz, og et par videosnutter der jeg har fanget litt av hva spellemannsprisvinnere egentlig driver med hjemme hos meg.

Det begynner også å bli uro i leiren før Dødheimsgard og Troll legger ut på turnè. Nagash var innom for å gjøre seg turneklar på hodet her om dagen. Sturt grep barbermaskiner fatt og fullførte jobben. Dere som ikke har prøvd skal bare vite at det kan være ganske vanskelig å frisere seg selv i bakhodet. Omtrent like vanskelig som å skjønne seg på DHG. For noen husker kanskje et intervju her på bloggen i fjor vår, der Vicotnik påsto at Aldrahn aldri kom til å opptre live med DHG ELLER (!) bli medlem igjen. Men etter det har Aldrahn både gjort gjesteopptredener og blitt aktivt medlem igjen. Det betyr selvsagt at han også skal være med på turnéen. Man skal med andre ord, aldri si Aldrahn.

Allerede i dag gjør de turnéens første konsert på John Dee. Hetroertzen og crewet blir kjørt direkte til Gardemoen etter showet. Mens Troll og Dødheimsgard skal kjøre hele den lange veien til København i van. Det vil høyst sannsynlig bli en intens start på en intens turné. Tolv byer på tolv dager. Tjueén mennesker tett på hverandre i en turbuss. Tåfis,bensinstajonmat, dritekø, og hjemlengsel. Men også mange unike øyeblikk man ikke ville vært foruten.

De har lovet å sende bilder og video underveis, så vi kan følge med på hva som skjer alle sammen.
Til i kveld, og neste episke øyeblikk.

Simma lugnt
Hege Hund

Pirate Love er et band, som like gjerne spiller for norske rockere som New York-hipstere . Selv definerer de stilen sin som psychedelic space-boogie / danseband-swing / punk rock, og kanskje nettopp derfor treffer de slikt et variert publikum. Vokalist og frontmann David Dajani utmerker seg også som initivtaker i kultur-Oslo. Han har en særegent øre for stemningsfulle toner, og deler raust av det han har å by på.

Hei David!

1. Hvordan ser sommern ut for dere i Pirate Love, noen utgivelser eller live vi Oslofolk kan se fram til?

- Vi slacker'n vi, ass. Personlige charter-reiser - i tillegg til noen få små-festivaler her og der, er alt vi får tid til. Gleder oss veldig til den Utkantfestivalen i ytre Sogn & Fjorande, f.eks.! Pleier å være stas med bygde-festivaler, selv om vi er et ganske smalt band med et ganske smalt konsept. Vi tiltrekker oss gjerne den eneste hipsteren i lokalområdet, som har tatt både buss og ferje for å henge ut med oss. Men det er gøy med fans, da. Setter stor pris på sånn! Ellers så avslutter vi på Øya, hvor vi bl.a. skal spille med Tõg. Bra band! Og så er det i studio, for å skrive og spille inn vårt tredje album, som kommer til neste år. Om man er SUPERFANS av PIRATE LOVE, kan man også sjekke ut bandet til vår bassist Herr R - BEGLOMEG- som bl.a. spiller på Træna-festivalen. Det gjør også CARMEN VILLAIN, som har med seg Milton på gitar. Mad summer 4 sure!


                 
                                         Pirate Love         Foto:  Eirik Zeiner-Henriksen


2. Norsk rock spenner jo over et vidt spekter. For de som ikke kjenner dere, hvor vil du plassere Pirate Love i rockelandskapet?

- Jeg vil aller helst plassere Pirate Love i midten, jeg, med et svært, rosa glitter-flagg i flaggstanga, og med oss på Slotts-ballkongen, der vi chiller'n med napoleonskake, kokain og champagne, mens vi og fansen vår raserer hele palasset. Konseptet vårt er jo liksom Liberace møter Hells Angels. Det er ikke 'bare bare' å leve opp til, skal jeg si deg. Men sannheten er vel heller at vi står pressa inn i et bittelite, klaustrofobisk hjørne, primært grunnet to årsaker: 1) Vi driver ikke med hip-hop, og 2) Vi kommer ikke fra Loddefjord. 



                       

                                     Dj Dajani                      Foto: Hege Seiff

3. Du driver jo også Dj-konseptet Klubb Knülldröm. Har dere faste dager på Revolver, eller er dere dj-nomader?

-  Nå i sommer er vi litt overalt. Fredag 13. juli har vi helaften på Sukkerbiten - EN MIDTSOMMERNATTS-KNULLDRÖM - , hvor bl.a. GREAT GODS OF POWER skal spille live! Herr R skryter hemningsløst av denne powertrioen. Selv har jeg ikke hørt dem i konsert enda, så jeg gleder meg voldsomt! Ellers er vi tilbake på Revolver til høsten, regner jeg med. Det er liksom der Knulldröm hører hjemme, på godt og vondt.


               Dj Herr R. og Dj Fenriz         Foto: Hege Seiff

4. Jeg vil også gjerne høre litt mer om Klubb Knülldröm, hvilke sjangre opererer dere med, og er dere mange som jobber sammen om det?

- Club Knulldröm er DJ Herr R, DJ Fenriz, DJ Knullé og meg selv. DJ Knullé har for tiden permisjon, og det er ikke alltid Fenriz kan være med, så det blir mest meg og Herr R. Og det er ganske variert. Nesten litt FOR variert; Chicago house, afrofunk, yacht rock, norske visesanger, homsedisco, "krautrock", pønk, samba..... the list goes on! Trikset er vel å forsøke å skimte en rød tråd gjennom alt sammen, for musikk er jo musikk. Men personlig trives jeg best i mere homogene klubb-settinger, hvor spennet mellom sjangre ikke er ALTFOR svært. Eklektisme passer best på radio og i stua, spør du meg, og nødvendigvis ikke på dansegulvet.
    
       
  

5. Som kulturby hva vil du si du setter mest pris på eller bruker mest av tilbudet i Oslo?

- Smugvisningene til Smuglesning på Filmens Hus er et topp tilbud til filminteresserte. Og bysykkel-tilbudet er ganske smud.
Ellers er det mange gode utesteder, spesielt i sommerhalvåret, som Jaeger, Fugazi, Alfreds Hage, Revolver, Crossroad Club og nevnte Sukkerbiten.
Botanisk hage og Frognerbadet er også kule spots, særlig nattestid, he he.

Intervju Med Pete Evil

Så Pete Evil. Nå er du aktuell med både Mongoninja og Blood Tsunami. Vi kjenner deg tidligere både fra radio og tv. Hvordan ser sommeren ut for deg og de andre gutta i banda?

Pete: Sommer'n ser ganske slapp ut og det passer meg bra. Mongis har gjort noen konserter, Fire Walk With Me med bl.a Behemoth på Rockefeller, Steinkjær Festivalen og et durabelig sjøslag på Seb's Hotel i Hamar. Det blir noen giggs til, bl.a Rauma Rock, men så blir det stille i Mongo-campen. Blood Tsunami skal i studio litt sporadisk i Juli og August! Vi skal endelig begynne innspillingen av vår tredje skive. Det blir fett! Bortsett fra det så veit jeg pokker ikke hva de andre idiotene skal i sommer... 




Siden du har gjort både tv, radio, og artistbiten. Hva følte du at du trivdes best med, og har du noen nye prosjekter på gang?
Pete: TV var ikke noe for meg... I begynnelsen var det ganske fett, jeg hadde en kul produsent og kunne gjøre stort sett gjøre som jeg ville, men dessverre forsvant han og en ny produsent kom inn. Det funka over hodet ikke. Det ble stivt og rart og programmet ble spekket med drittmusikk. Etterhvert ble det helt for jævlig døvt. Jeg trakk et lettelsens sukk da det spetakkelet var over. Radio trives jeg godt med. Jeg hadde et eget metalprogram på Radio Tango som het Whiplash, og det var sinnsykt moro. Dessverre hadde jeg ikke mye tid å ta av og dessverre hadde ikke Radio Tango noe spenn å tilby meg så den skuta sank etterhvert den også. Å være artist, lage musikk, spille inn skiver og spille konserter er selvfølgelig det jeg trives best med. Det er noe jeg aldri vil slutte med. Bortsett fra gjenopplivelsen av Blood Tsunami så har jeg ingen prosjekter på gang.







Dere er jo fler i Mongoninja som bidrar til kulturlivet i Norge på en energisk måte. Hva er ambisjonene for Mongoninja, er det for sideprosjekt å regne eller et solid band?

Pete: Mongo startet opp som et sideprosjekt. Kristopher og jeg kjeda rævva av oss og måtte finne på noe. Det var i 2009. I løpet av 12 måneder ga vi ut 3 studioalbum og spilte en drøss med konserter. Nå har lufta gått litt ut av ballongen, og vi har funnet annet å bedrive tiden med. Jeg vil fokusere på Blood Tsunami og Kristopher har The Terrifieds og The Dogs som egentlig er litt mer hans "kopp te".

Norsk rock spenner jo over et vidt spekter. Hvilken rolle føler du at du spiller i norsk rocks løpende historie?

Pete: Nei, jeg veita faen jeg... Jeg er ikke viktig i norsk rocks historie, men jeg har hengt rundt lenge nok til at de fleste vet hvem jeg er. Jeg bare lager musikk og er fornøyd så lenge noen vil gi det ut og jeg kan spille noen konserter. Blood Tsunami's tredje album vil bli min tiende full-lengder og det er jeg fornøyd med. Har selvfølgelig gitt ut noen skiver som jeg ikke kan si meg særlig fornøyd med nå i ettertid, men "Troublemaker" med Hellride, "Grand Feast For Vultures" med Blood Tsunami og Mongo Ninja triologien er jeg stolt over.



Hva er det du setter mest pris på eller bruker mest av kulturtilbudene i Oslo?

Pete: Det er selvfølgelig det enorme konserttilbudet denne byen har. Det er jo helt vilt! Man kan gå ut hvilken som helst kveld og se et bra band stå på en eller annen scene. Før hang jeg ute flere kvelder i uka, ved siden av at jeg jobbet i bar. Det gikk litt over stokk og stein kan man trygt si... nå har jeg roet meg drastisk ned,  men jeg digger fortsatt å henge ut med kompiser, drikke øl og se fete band. Jeg ender stort sett opp på Unholy, Last Train og Bonanza. Vi sees!