Viser innlegg med etiketten Obliteration. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Obliteration. Vis alle innlegg

fredag 19. august 2011

Elisabeth Horvei Photography

Elisabeth Horvei er fotograf og butikksjef på Duo. Det vil si, uansett hvordan man vil vri og vende på det, at hun er for ekspert å regne på tigerstadens underliv. Ikke bare kan hun geleide deg varsomt gjennom valg av penispumpe, sjømannsbrud, truser med fransk åpning, latex, lakk eller hva enn ditt lille hjerte lyster.

Hun kan også ta utrolig gode konsertbilder, studiobilder av band, stemningsbilder, og portrettfoto. Nå skal det ikke forståes sånn at hun ikke kan ta andre typer bilder, men jeg konsentrerer meg om det som er viktig for oss metalheadz.

Elisabeth Horvei selvportrett


Under kan dere se en hel rekke av Elisabeths fantastiske bilder. De er tatt ved forskjellige anledninger de siste årene, og jeg skal gjøre mitt beste for å si hvemhvorognår. Jeg kan imidlertid ikke love at det blir 100% riktig, da jeg i skrivende stund ikke er hjemme og kan sjekke opp alt.




Pete Evil med Blood Tsunami By:larm 2009


Dishonorable Discharge på Barrikaden




Trish med Gate To Khaos Funhouse 2009


Ida med Gate To Khaos  Funhouse 2009


Henrik med Troll Musikkfest Oslo 5. juni 2009


Troll photoshoot 2009


Nattefrost @ Elm Street 12. april 2008


Nattefrost @ Elm Street 12. april 2008


Obliteration @ Betong 30. mai 2009


Obliteration @ Betong 30. mai 2009

Pentagram @ Betong 30. mai 2009




O.J Moe med Whip @  By:larm 2009



Whip photoshoot, mens de var en duo


Whip @ Norbikers 2009

That's all folks. Simma lugnt, Hege Hund

søndag 7. august 2011

Thomas og Gylve torsdags dj's @ Unholy 28.07.11

Så har turen endelig kommet til Unholy. Selve metall-Oslos perle. Det eneste stedet man kan nyte death, thrash, black og alle andre typer vass metall, til langt ut i de små timer, hver eneste natt. Nå tenker sikkert noen av dere, men hva med Rock In. Æsj sier jeg bare. Puddelrock og pils som smaker såpe, nei takk! Dere ser ikke meg der i alle fall.

Men på Unholy der er jeg oftere enn noe annet sted i byen. Dessuten er det lett å finne, for det ligger tvers over gata for Blitz. Nå trenger ikke dette å oppfattes som en åpen invitasjon til å stalke meg der, og bare vit at jeg har kommet til det punktet at jeg politianmelder stalkers. Det spiller ingen rolle hvor høy iq du har, hvor mye statsvitenskap du har studert, eller om jeg kjente deg en gang. Anmeldelse neste stopp!

Så litt mer om hvorfor Unholy er et fantastisk sted. Fordi de har det beste personalet som nesten alltid spiller ønskelåtene dine. Fordi de har god øl, i rene glass, og ikke helt lammende priser. Fordi de har skikkelig fet dekor, som jeg ikke kan si så mye mer om, fordi det er Sturt, Barbara Darling, og undertegnede som har laget den, men dere kan lese hva en uavhengig kilde sier om det her. http://www.metaltravelguide.com/europe/norway/oslo/unholy

Fordi klientellet er kult og sist men ikke minst fordi de har de beste metaldj'ne i typ verden. Denne kvelden hadde vi kommet på Unholy for å nyte nettopp det, i tillegg til pils selvsagt. Gylve hadde gitt beskjed i så god tid (det vil som regel si rundt ni et par morgener før) at jeg tilogmed hadde ordna meg avspasering på freddan.

Så var det duket for en helkveld med 70-talls heavy i verdens feteste metalpub da. Det lovte godt. Det var "the hottest barman ever" Kai som jobbet i baren. Det var allerede kommet et par gamle venner, så vi fikk oss øl og slo oss ned.
Søte 70-tallstoner strømmet ut i lokalet. Noen av låtene fikk sågar trampeklapp og ellevill jubel fra de tidlig fremmøtte. Det var akkurat passe varmt, og pilsen var akkurat passe kald

Halleluja
For en som er født på 70-tallet er det noe helt spesielt med å høre musikk fra det tiåret. Det er nettopp det å høre igjen de aller første lydene man hørte i livet. Noe med det som er enormt trøstende, som stemmen til mamma. Jeg har lenge gått rundt og trodd at jeg er en lite åndelig person. At religion og religiøse har noe slags monopol på åndeligheten, men det er feil. Jeg trenger ikke religion, for jeg har musikken. Unholy er a church of metal og Thomas & Gylve is preaching the gospel.

Utover kvelden kom det flere kjente smygende ned trappa. Ann forteller meg at hun snart skal arrangere Children of Technology konsert på Uholy. Dishonorable Discharge skal være support, og jeg skal selvfølgelig være der og dokumentere hele begivenheten.

http://www.facebook.com/event.php?eid=192527780808343
Konsertarrangør-Ann


Hver torsdag kan man nyte nye eller gamle metaldj´s
på Unholy. Nå førstkommende skal Einar Einz spille mye Bathory.

http://www.facebook.com/event.php?eid=132713663486228&notif_t=event_invite

Det er noe som definitivt er verdt å få med seg, siden Einz er en Dj av det det sjeldent gode slaget.

Utover høsten vil det bli endel fete gig´r og andre artige ting som skjer der også. Vi hadde en nydelig kveld på Unholy. Deilig musikk, herlig sommervarme, og gode venner. Man kan ikke be om så mye mer. Ha en fortsatt fin sommer, og simma lugnt. Hilsen Hege Hund
Klientellet

Asfaltsame og musikkelsker

Sommerens heteste metal-par




Say cheese!
.
Metallrumper


Nattmat og beina på bordet
Mjau.. eller voff

mandag 18. juli 2011

Dj´ing @ revolver

Da Maja Maiden spurte meg på fredag, om jeg skulle henge med og høre Fenriz dj'e på lørdag, sa jeg: NEI! For jeg var skikkelig sur, etter en hel uke i resepsjonen, og kunne ikke se for meg at jeg noengang skulle bli i godt humør igjen. Jeg har nemlig vært sur sammenhengende i flere år før, og det kunne jo ha skjedd igjen.

Da jeg våknet på lørdag hadde imidlertid surheten reversert seg, og da jeg i tillegg fikk tatt meg en lang lur midt på dagen steg min personlige lykke til nærmest svimlende høyder. Det at jeg får meg en lur er nemlig noe som skjer once in a blue moon, siden jeg er en kronisk insomniac, og altså går gjennom livet som en sur søvnberøvet zombie.

Etter en særs vellykket tur til Ikea, med köttbullar og det hele, tenkte jeg at jeg kanskje skulle høre Fenriz dj'e likevel. Sambo Sturt syntes det var en god idè, og vi gikk igang med å overtale Nagash til å henge med også. Nå står vel ikke verden til påske, for vi fikk det jammen til. 




Nagash på byen, usett siden slutten av 90-tallet
 Klokka ble rundt 23 før vi klarte å somle oss ned, men vi fikk likevel sitteplass og alt var såre vel. For den som ikke har tatt turen på Revolver ennå, kan jeg opplyse at dette er et over middels koselig rockested, med god mat og trivelig atmosfære. Når de i tillegg klasker til med drevne dj's som Fenriz og Dajani, er det nærmest umulig å holde seg hjemme. Pilsen kunne godt ha vært billigere, og køen for å kjøpe den kunne godt vært kortere, men som Ella synger somethin's gotta give. Så vi setter oss til og begynner å nyte musikken. Da tenker sikkert dere, å fytti katta, det må ha vært skikkelig metal ass. Men da tar dere feil.. Med tanke på musikken da altså.




En fuzzy Fenriz snurrer skiver UTEN fuzz !?

For det var stort sett søt sommermusikk som fløt ut over anlegget. Det er nemlig noe både DJ Dajani og DJ V.K.O.M AKA Fenriz gang på gang har bevist at de har greie på. Det er få compilations som har gått så mye på repeat hos meg som disse gutta sine. Er det noen som kan lage soundtrack til en varm sommernatt så er det dem.


Offender Scarpa er på offensiven
Så ankommer herr og fru Scarpa, og jeg blir midlertidig distrahert fra musikken. For disse to er også bidragsytere av undergrunnskultur her i hovedstaden. Herr S. er teksforfatter, vokalist, bartender, og barrista og det er bare på hverdagene. Hun på sin side sjonglerer flere jobber, både betalte og frivillige. Den frivillige innsatsen går udelt til metal- eller musikk-relaterte kulturarrangement. Jeg tenker at de kan sitere svenske one-hit-hip-hop-wonder Feven -Och alla snackar om respekt från underjorden
                                         Så jag respekterar mig själv för jag var med och grävde den-

Og så kan de tenke på seg sjæl. Det synes jeg er veldig metal!


Fru Scarpa AKA Maja Maiden, DJ og femtegangs innvandrer































































































































































Så kom det mange andre folk som jammen også driver med kultur. Det på så mange måter at jeg ikke orker å ramse dem opp. Med så mange band mellom seg at internett går tomt for plass hvis jeg blir nødt til å nevne alle. Nei, det får bli en annen gang. På lørdag var det uansett bare drikkekulturen alle andre enn dj'ne utøvde i noen særlig grad. Ellers klødde man på myggestikk, hadde smalltalk om hvor solbrent man hadde blitt, og sto i verdens lengste dokøer.



Mistenksomme multimusikere
En sommerpunk og en wunderkind

Det var veldig varmt i Oslo akkurat denne lørdagskvelden i juli. Så jeg måtte drikke ganske mye øl. Dehydrering er rett og slett en fare man ikke skal kimse av.

Jeg øver på alternativ drikkekultur





Så skjedde det noe helt fantastisk! Folk begynte å danse. Da tenker sikkert noen at det jo er helt vanlig, men så er det jo ikke det. Ikke for metalheads. Så var det ikke bare metalheads som var der heldigvis, for musikken var veldig dansbar. Skikkelig gode rytmer, og fine frigjorte damer.


Success! In dj'ing & beard-growing..?



Dyrisk dansbart fra Dajani
Ingen kveld på byen er dog fullendt uten en liten uenighet med noen om noe. Denne gangen var det med en venn av en venn, om en stol. Jeg tegnspråka diskrèt til ham at han ikke skulle ta stolen til typen min, og det provoserte ham enormt. Jeg ser kanskje frekk ut når jeg prøver å være diskrèt avvisende, men siden han ble så sur, bestemte jeg meg for å fortsette å se frekk ut. Han ble uansett blidgjort når han så den behandlinga jeg ga hun dama som prøvde å ta stolen rett etterpå. HEI DU! Ropte jeg med den høye fæle stemmen min, og pekte med en truende finger. Jeg har lange skumle fingre, og jeg er ikke redd for å bruke dem. I pity the fool som er på andre siden av den anklagende pekefingern min faktisk, og den frekke dama måtte bare gi opp stolen. Den provoserte fyren tok meg i hånda og sa at vi var venner. Jeg sa ok.


Prøver du å ta stolen min


Så svinset alle sammen litt mer rundt, hørte mer på musikken, drakk litt mer øl, og sto i verdens lengste dokøer igjen.
Dokøen begynner her
Roman Pride

Norges sinte sønner





Så tar jeg bilder av ting som skal skje på Revolver, eller har skjedd, finn det ut selv hvis du lurer.







Traff Clint i dokø

Fett bandnavn

Menger meg med fiffen, bildet beskriver formen

Neida, hun tar ikke bilder

Ok, ett tungekyss da
Så var vi klare til å ta kvelden. Men det var en finfin kveld. Jeg ville gjort det igjen.